Ludwig Erhards første regjering
Ludwig Erhards første regjering var Forbundsrepublikken Tysklands regjering fra 16. oktober 1963 til 26. oktober 1965. Den var en koalisjonsregjering mellom CDU/CSU og FDP, og ble ledet av forbundskansler Ludwig Erhard (CDU).
- Ludwig Erhard (CDU eller partiløs[1]) – kansler
- Erich Mende (FDP) – visekansler og minister for indretyske forhold
- Gerhard Schröder (CDU) – utenriksminister
- Kai-Uwe von Hassel (CDU) – forsvarsminister
- Hermann Höcherl (CSU) – innenriksminister
- Rolf Dahlgrün (FDP) – finansminister
- Ewald Bucher (FDP) – justisminister
- Kurt Schmücker (CDU) – økonomiminister
- Theodor Blank (CDU) – arbeids- og sosialminister
- Werner Schwarz (CDU) – fødevare-, landbruks- og skogsminister
- Hans-Christoph Seebohm (CDU) – transportminister
- Paul Lücke (CDU) – bygningsminister
- Bruno Heck (CDU) – familieminister
- Elisabeth Schwarzhaupt (CDU) – helseminister
- Hans Lenz (FDP) – forskningsminister
- Walter Scheel (FDP) – bistandsminister
- Heinrich Krone (CDU) – minister uten portefølje
- Richard Stücklen (CSU) – post- og kommunikasjonsminister
- Hans Krüger (CDU) – minister for fordrevne, flyktninger og krigsofre
- Alois Niederalt (CSU) – minister for forbindelser med Forbundsrådet og delstatene
- Werner Dollinger (CSU) – skatteminister
Endringer
- 16. juni 1964 – Ludger Westrick (CDU) etterfølger Krone som minister uten portefølje.
- 1. april 1965 – Karl Weber (CDU) etterfølger Bucher som justisminister.
- 19. februar 1964 – Ernst Lemmer (CDU) etterfulgte Krüger som minister for fordrevne
Referanser
rediger- ^ «Ludwig Erhard wurde offenbar als Parteiloser Bundeskanzler - Nachrichten DIE WELT - DIE WELT». 30. oktober 2013. Arkivert fra originalen 30. oktober 2013. Besøkt 16. november 2016.
Autoritetsdata