Erich Mende

tysk politiker

Erich Mende (født 28. oktober 1916 i Groß-Strehlitz, Provinsen Schlesien, død 6. mai 1998 i Bonn) var en tysk jurist og politiker. Han var Tysklands minister for indre-tyske spørsmål og visekansler. Mende deltok ved grunnleggelsen av FDP og var leder av partiet i årene 1960 til 1967. Han tjenestegjorde som offiser i den tyske hær under andre verdenskrig og ble høyt dekorert.

Erich Mende
Bundesarchiv Bild 183-87989-0060, Erich Mende.jpg
Født28. okt. 1916[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Groß-Strehlitz
Død6. mai 1998[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (81 år)
Bonn[5]Rediger på Wikidata
Gravlagt Borggravlunden i Bad GodesbergRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, juristRediger på Wikidata
Embete Medlem av den tyske forbundsdagen (19491953), varamedlem i Europarådets parlamentariske forsamling (19581961), medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling (19611963), medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling (19731981)Rediger på Wikidata
Akademisk grad DoktorgradRediger på Wikidata
Utdannet ved Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität, Universität zu KölnRediger på Wikidata
Parti Freie Demokratische Partei, Christlich Demokratische UnionRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Medlem av Europarådets parlamentarikerforsamlingRediger på Wikidata
Utmerkelser Det tyske kors i gull, Jernkorsets ridderkors, Schlesierschild, storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstordenRediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Erich Mendes far var folkeskolelærer og medlem av kommunestyret for Zentrumspartei.[6] Etter abitur gikk Erich Mende inn i Wehrmacht, og ble forfremmet til major på slutten av krigen. Han tjente i Polen, Frankrike og ved østfronten, og ble flere ganger såret.[7] Han mottok Jernkorset og Jernkorsets ridderkors for sin innsats i krigen.

Etter den andre verdenskrigens avslutning i 1945, ble han en kort tid holdt i britisk krigsfangenskap.

Han studerte jus i Köln og Bonn inntil 1948, og tok i 1949 en juridisk doktorgrad.

Politisk karrièreRediger

Erich Mende var først knyttet til CDU, men deltok ved grunnleggelsen av FDP i 1948.[6] Fra 1949 til 1970 var han medlem av Forbundsdagen for FDP, og i perioden 1970 til 1980 for CDU. I 1957 ble han gruppeleder for FDP i Forbundsdagen.

Mende brukte mye av sin tid på krigsfanger og straffedømte etter krigen, velferdsspørsmål og rehabilitering av det kollektivt anklagde tyske forsvar.[6] Som den første bar han det avnazifiserte Ridderkorset.

Ved valget til Forbundsdagen i 1961 oppnådde FDP en tilslutning på 12,8 %, et hittil uslåelig resultat (per 2016).[7] Erich Mende representerte den yngre generasjon i samtiden, og som sto i motsetning til den eldre, den gang representert ved Konrad Adenauer (født 1876). Et av slagordene under valgkampen hadde vært med CDU uten Adenauer.[7] Da Mende etter valget i 1961 likevel gikk inn for en koalisjon mellom FDP og CDU, det siste under ledelse av Adenauer, tapte FDP igjen store deler av sin velgerskare.

Da Adenauer gikk av i 1963 på grunn av Spiegelaffæren, ble Ludwig Erhard forbundskansler. Erich Mende ble visekansler og minister for indre-tyske forhold i de etterfølgende regjeringene Erhard I og Erhard II.

Erich Mende mistet etterhvert politisk innsikt[7] og innflytelse. I 1970 forlot han FDP til fordel for CDU.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118580671, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000003857, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id mende-erich, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Filmportal.de, Filmportal-ID 60c6cde9c4974ba89d0724bd43f60090, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c Zündorf, Irmgard (19. januar 2016). «Biografie Erich Mende». LeMO-Biografien, Lebendiges Museum Online, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik Deutschland. Besøkt 28. mars 2016. 
  7. ^ a b c d «Erich Mende: Der Liberale aus dem Schützengraben». SPIEGEL ONLINE. Besøkt 28. mars 2016. 

Eksterne lenkerRediger