Erich Mende

tysk politiker
Erich Mende
Bundesarchiv Bild 183-87989-0060, Erich Mende.jpg
Født28. oktober 1916[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Groß-Strehlitz
Død6. mai 1998[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (81 år)
Bonn[5]Rediger på Wikidata
Gravlagt Borggravlunden i Bad GodesbergRediger på Wikidata
Utdannet ved Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität, Universität zu KölnRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, juristRediger på Wikidata
Parti Freie Demokratische Partei, Christlich Demokratische UnionRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Medlem av Europarådets parlamentarikerforsamlingRediger på Wikidata
Utmerkelser Det tyske kors i gull, Jernkorsets ridderkors, Schlesierschild, storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstordenRediger på Wikidata

Erich Mende (født 28. oktober 1916 i Groß-Strehlitz, Provinsen Schlesien, død 6. mai 1998 i Bonn) var en tysk jurist og politiker. Han var Tysklands minister for indre-tyske spørsmål og visekansler. Mende deltok ved grunnleggelsen av FDP og var leder av partiet i årene 1960 til 1967.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Erich Mendes far var folkeskolelærer og medlem av kommunestyret for Zentrumspartei.[6] Etter abitur gikk Erich Mende inn i Wehrmacht, og ble etterhvert forfremmet til løytnant. Han tjente i Polen, Frankrike og ved østfronten, og ble flere ganger såret.[7] Etter den andre verdenskrigens avslutning i 1945, ble han en kort tid holdt i britisk krigsfangenskap.

Han studerte jus i Köln og Bonn inntil 1948, og tok i 1949 en juridisk doktorgrad.

Politisk karrièreRediger

Erich Mende var først knyttet til CDU, men deltok ved grunnleggelsen av FDP i 1948.[6] Fra 1949 til 1970 var han medlem av Forbundsdagen for FDP, og i perioden 1970 til 1980 for CDU. I 1957 ble han gruppeleder for FDP i Forbundsdagen.

Mende brukte mye av sin tid på krigsfanger og straffedømte etter krigen, velferdsspørsmål og rehabilitering av det kollektivt anklagde tyske forsvar.[6] Som den første bar han det avnazifiserte Ridderkorset.

Ved valget til Forbundsdagen i 1961 oppnådde FDP en tilslutning på 12,8 %, et hittil uslåelig resultat (per 2016).[7] Erich Mende representerte den yngre generasjon i samtiden, og som sto i motsetning til den eldre, den gang representert ved Konrad Adenauer (født 1876). Et av slagordene under valgkampen hadde vært med CDU uten Adenauer.[7] Da Mende etter valget i 1961 likevel gikk inn for en koalisjon mellom FDP og CDU, det siste under ledelse av Adenauer, tapte FDP igjen store deler av sin velgerskare.

Da Adenauer gikk av i 1963 på grunn av Spiegelaffæren, ble Ludwig Erhard forbundskansler. Erich Mende ble visekansler og minister for indre-tyske forhold i de etterfølgende regjeringene Erhard I og Erhard II.

Erich Mende mistet etterhvert politisk innsikt[7] og innflytelse. I 1970 forlot han FDP til fordel for CDU.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 14. okt. 2015, 118580671
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Erich Mende, mende-erich
  3. ^ a b Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Erich Mende, 00000003857
  4. ^ a b Filmportal.de, 9. okt. 2017, Erich Mende, 60c6cde9c4974ba89d0724bd43f60090
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014
  6. ^ a b c Zündorf, Irmgard (19. januar 2016). «Biografie Erich Mende». LeMO-Biografien, Lebendiges Museum Online, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik Deutschland. Besøkt 28. mars 2016. 
  7. ^ a b c d «Erich Mende: Der Liberale aus dem Schützengraben». SPIEGEL ONLINE. Besøkt 28. mars 2016. 

Eksterne lenkerRediger