Erich Christian Werlauff
Erich Christian Werlauff (født 2. juli 1781 i København, død 5. juni 1871) var en dansk historiker og professor.
| Erich Christian Werlauff | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. juli 1781[1] København | ||
| Død | 5. juni 1871[1] (89 år) København | ||
| Beskjeftigelse | Selvbiograf, historiker, bibliotekar | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Doktor nauk | ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
| Medlem av | Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie[2] | ||
| Utmerkelser | Dannebrogordenen | ||
Liv rediger
Erich Christian Werlauff var sønn av den norskfødte koffardikaptein Jens Werlauff (død 1786) og Wilhelmine Frederike Wirth (død 1804). Han ble student med utmerkelse i 1796 og tok juridisk embetseksamen med laud i 1802. Alt i 1800 hadde han besvart en historisk prisoppgave og var i 1798 blitt custos ved lesesalen i Det Kongelige Bibliotek. Ved dette biblioteket skulle han bli værende helt til 1861. Han rykket opp til annensekretær i 1805, til førstesekretær i 1814, til bibliotekar i 1823 og til overbibliotekar i 1829. Samtidig var han blitt knyttet til Københavns Universitet. Etter å ha tatt den filosofiske doktorgrad i 1808 ble han i 1810 adjunkt ved universitetet og skulle forelese over nordisk historie og oldsaker. I 1812 ble han ekstraordinær professor og i 1828 ordinær professor. Han var universitetets rektor 1836–37. Stillingen ved universitetet beholdt han helt til sin døde, men han var fra 1852 fritatt for å holde forelesninger.
Werlauffs personlighet rediger
Utenom opprykningene på embetsstigen er ikke Werlauffs liv særlig rikt på begivenheter. Han ønsket ikke å påta seg noen administrativ virksomhet utenom den som var knyttet til stillingene ved biblioteket og universitetet, han trådte aldri frem i det offentlige liv, og han lot seg aldri dra inn i litterær polemikk. Han reiste svært lite og var aldri utenfor de danske øyer. Han var sjelden på besøk, og da han ble tildelt storkors av Dannebrog, tok han et valgspråk fra Ovids Tristia: «den har levet vel, som lever i Skjul» (bene vixit qui bene latuit).
Werlauff ble alt i 40-årsalderen regnet som en gammel mann, men ble nesten 90 år gammel. Til tross for sitt rolige liv var han en skarp iakttaker, og hørte nøye etter når andre fortalte ham om livet i verden. Da han skrev sine erindringer kunne han derfor gi en nøye skildring av tilstandene ved begynnelsen av 1800-tallet. Gjennom giftermålet med Vilhelmine Heger, datter av skuespilleren J. S. Heger, kom han dessuten i berøring med skuespillere og forfattere.
Historiske skrifter rediger
Som historiker tok Werlauff ofte fatt på et arbeid etter ytre tilskyndelse. Tre ganger besvarte han prisoppgaver og vant prisen. Han var nesten alltid beredt til å påta seg en historisk avhandling om et emne. På det biografiske området skrev han gjerne om lærde menn, fra islendingen Are Frode (De Ario multiscio, 1808) til Ole Worm og Arni Magnusson. Han skrev også om lærde stiftelsers historie, som i Historiske Efterretninger om det store kongelige Bibliothek (1825), Udsigt over Kjøbenhavns Universitetsbygnings Historie (1836), Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie og Sprog (1847) og Kjøbenhavns Universitet fra dets Stiftelse indtil Reformationen (1850). Han hadde også interesse for oldtidsforskning, som i avhandlingene «Udkast til den nordiske Arkæologis Historie», «Skandinavernes Bekjendtskab med den pyrinæiske Halvø», «Bidrag til Middelalderens Geografi efter islandske Kilder», «Bidrag til den norske Ravhandels Historie», «Forsøg til at oplyse og forklare Prokops Efterretninger om de nordiske Lande», «Beskrivelse over Kong Erik Menveds og hans Dronning Ingeborgs Gravminde i Ringsted Kirke», «De hellige tre Kongers Kapel i Roskilde Domkirke».
Werlauff var ikke særlig opptatt av den nasjonale bevegelsen i første halvdel av 1800-tallet, men han skrev en avhandling «Forsøg til det danske Sprogs Historie i Slesvig» (1819) og «Om Constitutio Waldemari» (1848). Han ble derfor ikke innblandet i striden mellom danske og norske historikere. Gjennom sin norskfødte far hadde han også en viss interesse for Norge. Jacob Aall tilbød under et opphold i København i 1811 å finansiere en utgivelse av en oversatt saga. Werlauff påtok seg da oversettelsen og utgivelsen av to islendingesagaer: Finnboge den sterkes saga og Sagaen om vatnsdølene (1812), en vitenskapelig utgave med norrøn tekst og oversatt dansk parallelltekst med kommentarer.[3]
Et annet av Werlauffs kjæreste emner var studiet av Ludvig Holberg og hans samtid. I 1838 utga han Historiske Antegnelser til Ludvig Holbergs atten første Lystspil (annen utgave 1858). Han skrev også avhandlinger som gir historiske opplysninger til Nils Klims reise til den underjordiske verden og Peder Paars.
Referanser rediger
- ^ a b Dansk biografisk leksikon, oppført som E.C. Werlauff, Dansk Biografisk Leksikon-ID E.C._Werlauff[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.danskeselskab.dk, besøkt 22. april 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Werlauffs sagaoversettelser
Kilder rediger
- Johannes C. H. R. Steenstrup: «Werlauff, Erich Christian», i Dansk biografisk Lexikon, XVIII. Bind, s. 402–406. Kjøbenhavn: Gyldendalske Boghandel, 1904.