Epigenetikk
Epigenetikk er en retning innenfor biologifaget som studerer arvelige egenskaper som ikke skyldes endringer i selve DNA-koden, men som skyldes avlesning og bruk av genetisk kode. Epigenetikken studerer hvordan DNA leses og uttrykkes. Flere ulike mekanismer kan aktivere og deaktivere gener, blant annet DNA-metylering og histonmodifisering. En epigenetisk egenskap er en stabilt nedarvet fenotype som ikke skyldes forandring i DNA-sekvensen.[1]
Et eksempel på epigenetiske endringer er differensieringen av ulike celletyper i vev og organer når flercellede organismer utvikler seg. Påvirkning fra miljøet kan føre til epigenetiske endringer. Dette antas å være årsaken til at den arvelige sykdommen schizofreni i bare litt under halvparten av tilfellene rammer begge i et par av eneggede tvillinger, selv om de genetisk er identiske. Epigenetiske endringer spiller en stor rolle i aldringsprosessen og er sannsynligvis en viktig årsak til autoimmune sykdommer, diabetes og kreft.
Under utviklingen av kjønnscellene blir som regel epigenetiske endringer fjernet. Det er likevel blitt oppdaget mange eksempler på arvelige epigenetiske endringer, noe som minner om lamarckisme. En studie utført i den nordsvenske byen Överkalix viste at sønnene til menn som hadde sultet i barndommen, hadde lavere sannsynlighet for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Hos menn som derimot hadde hatt tilgang på mye mat, hadde de mannlige barnebarna større risiko for å dø av diabetes.[2]
Referanser rediger
- ^ Berger, Kouzarides, Shiekhattar, Shilatifard An operational definition of epigenetics Genes & Dev. 2009. 23: 781-783
- ^ Carey N. (2011): Epigenetics Revolution: How Modern Biology is Rewriting Our Understanding of Genetics, Disease and Inheritance. Icon Books, London, ISBN 978-1-84831-315-6; ISBN 978-1-84831-316-3.
Eksterne lenker rediger
- (en) Epigenetics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Hva er epigenetikk? foredrag av Paul E. Grini, BIO-konferansen 2015 (video 30 min)
- Artikler om epigenetikk på forskning.no
