Entitetsintegritet

når hver rad i en tabell har en primærnøkkel som er unik og ikke null, slik at hver rad representerer en enkelt instans av den modellerte entiteten

Innen datakvalitet og datamodellering er entitetsintegritet en regel som skal sikre at krav som gjelder for primærnøkler ikke brytes,[1] og sikrer dermed at det er mulig å identifisere individuelle tupler i en relasjon.[2] Entitetsintegritet oppnås når hver rad i en tabell har en primærnøkkel som er unik[3] og ikke inneholder nullmerker (nil eller NULL),[4] slik at hver rad representerer en enkelt instans av den modellerte entiteten. Entitetsintegritet håndheves av databasehåndteringssystemet, og må sjekkes når en ny rad settes inn og når en primærnøkkelverdi blir oppdatert.[5]

Enhetsintegritet er det samme som å si at hver rad i en tabell representerer en enkelt forekomst av enhetstypen modellert av tabellen. Kravet om entitetsintegritet stammer fra Edgar Frank Codd sin banebrytende artikkel om at en primærnøkkel til en entitet eller noen del av denne aldri kan ta en nullverdi.[6] Relasjonsmodellen sier at enhver relasjon (eller tabell) må ha en identifikator kalt primærnøkkel på en slik måte at hver rad av samme relasjon kan identifiseres på bakgrunn av innholdet, altså ved en unik og minimal verdi.

Primørnøkkelen er et ikke en tom mengde attributter (eller kolonner). Det samme formatet gjelder for fremmednøkler fordi hver fremmednøkkel samsvarer med en allerede eksisterende primærnøkkel. Hver av attributtene som er en del av en primærnøkkel (eller av en fremmednøkkel) må ha dataverdier (for eksempel tall, bokstaver eller typografiske symboler), men ikke datamerker (også kjent som NULL-merker i SQL-verdenen). Morfologisk er en sammensett primærnøkkel i en stasjonærtilstand: Dersom primærnøkkelen blir redusert vil den miste egenskapen at den identifiserer hver rad i sin relasjon, men dersom den blir utvidet vill primærnøkkelen være redundant.

Se også rediger

Referanser rediger