Enkekasse

En enkekasse er en institusjon som skal sikre medlemmenes enker en bestemt pengesum ved ektemannens død eller en årlig ytelse så lenge de er enker.

Historikk

Danmark

I Danmark ble enkekasser opprettet såvel ved statens som ved privat initiativ.

I 1707 ble den første enkekasse for landmilitæretaten opprettet under statens garanti for kassens forpliktelser, og i 1740 ble denne utvidet til å gi adgang for alle stender. Den 19. juli 1775 ble opprettet Den alminnelige enkekasse, i hvilken det i 1788 ble pålagt embedsmennene som plikt å gjøre innskudd. Samtidig med Den alminnelige enkekasses opprettelse opphørte den tidligere enkekasse å oppta nye medlemmer. Den alminnelige enkekasse mottok ikke nye innskudd etter 31. august 1845, da Livrente- og Forsørgelsesanstalten af 1842 trådte i dens sted. Den siste enke som mottok utbetaling fra kassen, døde i 1921. Begge de foran nevnte enkekasser har brakt statskassen store tap.

En enkekasse for enker etter professorer ved Københavns Universitet ble opprettet i 1767 ved en frivillig overenskomst mellom de daværende professores consistoriales, og vedtektene for samme oppnådde 5. juni samme år kongelig stadfestelse. De geistlige enkekasser har hatt stor betydning for prestestanden. Ved vedtekt 13. januar 1736 ble det opprettet en geistlig og verdslig enkekasse for Nørrejylland, som imidlertid atter ble hevet ved lov 11. mars 1851, og den ene halvdel av dens overskydende midler ble fordelt mellom de for hvert av Nørrejyllands fire stifter opprettede geistlige enkekasser, således at det hver kasse tilfallende beløp ble bevart som en særskilt kapital, hvis rente årlig av stiftets generalforsamling ble utdelt som pensjonstillegg til de mest verdige og trengende enker etter geistlige i stiftet. Innenfor de enkelte stifter – også på øyene – bestod der dernest enkekasser, hvis inntekter bestod av de innskudd til hvilke stiftets prester var forpliktet, og de milde gaver som ble tillagt dem, samt visse bøter som administrativt kunne pålegges prestene. Hver enkekasse hadde sin kongelig stadfestede vedtekt med tildels avvikende regler om forpliktelsen til å inntre i samme, innskuddenes størrelse, kassenes styresmåte med videre. Av overskuddet av Lolland-Falsters Stifts enkekasse kunne det gis understøttelser til fattige, faderløse prestedøtre. I Århus Stift kunne det likeledes av enkekassen ydes understøttelser til fattige, foreldreløse prestebørn i stiftet.

Foruten enkekasse bestod det i de enkelte stifter hjelpeenkekasser, hvis formål var så vidt mulig å erstatte enkene det tap de måtte lide ved at det, når det på et prestegjeld fantes flere enn én enke, i henhold til Danske Lov dog kun skulle svares enkelt enkepensjon, som ble å dele imellom dem etter deres vilkår. Denne bestemmelse ble ikke opphevet ved loven om Folkekirkens presters lønningsforhold av 14. mars 1913. De geistlige enkekasser og hjelpeenkekasser var offentlige stiftelser, hvis midler fruktbargjordes som andre offentlige midler. Foruten de foran nevnte fantes det en stor mengde enkekasser for selskaper og foreninger og annet, hvis forhold var avhengige av de for hver især gjeldende lover og vedtekter.

Norge

Den Norske Enkekasse

Mens Norge var en del av kongeriket Danmark-Norge ble det også i Norge opprettet enkekasser ved både statlig og privat initiativ. I 1814 bestod den for begge riker felles, alminnelige enkekasse. Denne kasses fonds ble i henhold til konvensjonen av 2. september 1819, oppgjørelsesakten av 2. april 1820 og slutningsakten av 12. april 1823 delt mellom moderstammen i Danmark og forgreningen i Norge. Ved lov 17. august 1821 ble midlene her slått sammen med en ved regentskapsplakat 14. mars 1814 for Norge særskilt opprettet enkekasse. Den sammenslåtte enkekasses økonomiske tilstand viste seg snart å være alt annet enn tilfredsstillende. Mellom 1836 og 1845 måtte staten tilskyte den tilsammen 768 000 kroner; allikevel måtte kassens regnskap i 1845 oppgjøres med en underbalanse av over 4,25 millioner kroner. Ved lov 29. juni 1848 blev det opprettet en «ny afdeling», grunnlagt på forsikringsteknisk pålitelig basis. Den heretter såkalte «eldre avdeling» ble henvist til likvidasjon. Lov om den norske enkekasse av 21. juni 1895 betegner en ny reform med hensyn til enkekasselovgivningen. Blant annet innførte den premiebetaling, som forskuddstrekk av tjenestemannens lønn i stedet for innskudd. Lov 8. april 1899 åpnet adgang for enhver norsk borger til å tegne forsikring i enkekassen. Ved lover av 22. mai 1902, 15. august 1908, 23. mai 1913 og 12. juni 1914 ble det innført en del forandringer såvel for pliktige som for frivillige forsikringer i enkekassen. Ved lov av 20. april 1917 og ved opprettelse av Statens pensjonskasse 1. juli samme år begynte avviklingen av enkekassen. Denne avviklingen ble først avsluttet i 1970-årene.

Andre enkekasser i Norge

Av andre enkekasser i Norge kan nevnes

• Akershus Stifts geistlige enkekasse, opprettet ved vedtekt av 29. desember 1732;
• Kristiansand Stifts geistlige enkekasse, opprettet 21. september 1736 (som ved nye statutter, stadfestet ved kongelig resolusjon 15. september 1910, gikk over til en gjensidig understøttelseskasse og fikk dette navn i stedet for enkekasse);
• Vestre og Nedre Borgesyssels prostiers enkekasse, stiftet 8. mai 1719;
• Understøttelsesanstalt for trengende etterslekt av medlemmer i den opphevede sivile og adskillige stenders enkekasse av 1736, hvis sete var i København;
• understøttelsesforeningen for norske leger og deres enker, stiftet av det medisinske selskap i Kristiania og begynt 1. januar 1853;
• understøttelsesforeningen for norske sakførere og deres enker, stiftet 1866;
• sjøetatens understøttelsesinnretning ifølge vedtekt approbert ved kongelig resolusjon av 11. januar 1823
• samt en del andre militære og sivile enkeforsørgelseskasser som var blitt opprettet av selskaper eller ved legater.