Energiverk Mongstad

Koordinater: 60°47′31,852″N 5°3′56,617″Ø

Energiverk Mongstad
EVM autumn 2009.JPG
Energiverk Mongstad, høsten 2009.
LandHordaland
StedLindås, Alver
RegionLindås kommune
Byggestart2010
Prod.start2009
EierDONG Energy
OperatørØrsted
Tekniske data
Effekt155
Årsproduksjon2 300 GWh

Energiverk Mongstad
60°48′32″N 5°02′13″Ø

Energiverk Mongstad, eller Mongstad gasskraftverk, er et kraftvarmeverkMongstad i Lindås nord for Bergen. Byggingen av Mongstad gasskraftverk startet i januar 2007, og prøvedrift ble igangsatt i oktober 2009. 20. desember 2010 ble kraftverket satt i kommersiell drift. Total produksjonskapasitet er 630 MW, fordelt på 280 MW til elektrisitetsproduksjon samt 350 MJ/sek i form av varmeleveranse til raffineriet. Årlig produksjonskapasitet for elkraft blir dermed om lag 2,3 TWh. Kraftverket eies og drives av danske DONG Energy. Totale byggekostnader er estimert til 4 milliarder kroner.[1]

Kraftverket skal ifølge Statoil fases ut. Partnerne i Trollavtalen om gassleveranser, har sagt opp avtalen med virkning fra 31. desember 2018.[2][3]

Kraftverket bruker to General Electric 9E gassturbiner, hver med en kapasitet på 140MW, samt en General Electric SC dampturbin med en kapasitet på opptil 26 MW. Energikilden til gassturbinene er naturgass fra Troll-feltet. I tillegg er det bygget et anlegg for forbehandling av gass med gjenvinning av hydrogen, som gjør det mulig å benytte overskuddsgass fra raffineriet som drivstoff.

Raffineriet på Mongstad har tidligere benyttet flere laveffektive fyrkjeler som varmekilder til sine prosesser. Ved at disse erstattes med varme fra kraftverket og raffinerigassen, som tidligere måtte brennes i fakkelen, brukes som brennstoff, reduseres CO2-utslippene fra raffinerianlegget med 0,35 millioner tonn. Årlige utslipp fra kraftverket ved full drift, vil bli 1,3 millioner tonn CO2.[4]

Kraftverket har siden januar 2019 operert med kun en gassturbin samt dampturbinen, med en total effekt på 155MW.[5] Den siste gassturbinen er planlagt å avslutte produksjon i november 2020.

Planer om CO2-fangstRediger

Det var opprinnelig planlagt å bygge et fullskala CCS-anlegg for fangst og lagring av CO2 på Mongstad.[6] I sin nyttårstale i 2007, kalte statsminister Jens Stoltenberg prosjektet "vår månelanding".[7] Prosjektet kom imidlertid aldri i mål og ble endelig kansellert i september 2013.[8]

ReferanserRediger

  1. ^ European CO2 Test Centre Mongstad (Vattenfall AB) [1] Arkivert 14. september 2009 hos Wayback Machine.
  2. ^ «Statoil utfaser kraftvarmeverket på Mongstad - statoil.com». www.statoil.com (norsk). Besøkt 15. februar 2017. 
  3. ^ «Statoil legger ned gasskraftverket på Mongstad før 2018». Teknisk Ukeblad. 15. februar 2017. Besøkt 20. februar 2017. 
  4. ^ Konsesjonsøknad (Statoil) [2]
  5. ^ «NordPool - REMIT UMM». umm.nordpoolgroup.com. Besøkt 30. mai 2020. 
  6. ^ CO2 Master Plan Mongstad (StatoilHydro) «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. juli 2009. Besøkt 17. mars 2010. 
  7. ^ «Stoltenberg 2007: - Mongstad er vår månelanding». Besøkt 11.01.2020. 
  8. ^ «Stoltenbergs Mongstad-månelanding legges ned». Besøkt 11. januar 2020. 

Eksterne lenkerRediger