Innmark er all dyrket jord, som åker, eng, kulturbeite, hage og yngre plantefelt.[1] Innmark er også gårdsplass, hustomt og industriareal. I moderne landbruk er det innført nye begrep som «nær utmark», «gjengroingsareal» og «beitelandskap». Disse begrepene er nye betegnelser på innmark som gjør det lettere å kunne beskrive forandringer i kulturlandskapene som følge av drifts og bruksendringene i den akselererende sentraliseringsprosessen som preger store deler av jordbruksaktiviteten.

Et gjerde skiller alltid innmark fra utmark.
Innmark er ofte inngjerdet, som her i Thorpdale i Australia.

Innmark brukes som begrep i friluftsloven, og er her motstykket til utmark. I motsetning til i utmark vil allmennhetens rettigheter i forbindelse med innmarksområder være sterkt begrenset.[1]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b «innmark». Store norske leksikon (norsk). 22. januar 2023. Besøkt 9. april 2023. 

Litteratur rediger

  • Reusch, Marianne: Allemannsretten - friluftslivets rettsgrunnlag, 2012

Eksterne lenker rediger