Kårstø prosessanlegg
Kårstø prosessanlegg i Tysvær kommune i Rogaland er Europas største i sitt slag.
| Kårstø prosessanlegg | |||
|---|---|---|---|
 Parti av Kårstøanlegget. | |||
| Land |  Norge | ||
 Kårstø prosessanlegg 59°16′39″N 5°31′29″Ø | |||
Kårstø prosessanlegg
redigerKårstø prosessanlegg i Nord-Rogaland har en nøkkelrolle når det gjelder transport og behandling av gass og kondensat (lettolje) fra viktige områder på norsk kontinentalsokkel. Opprinnelig var oppgaven å motta og behandle gass fra felt i den nordlige delen av Nordsjøen. Dette er fremdeles en sentral oppgave for anlegget. Den første gassen kom til anlegget 25. juli 1985, og den første tørrgassen ble sendt fra Kårstø til Emden i Tyskland 15. oktober samme år. Rørledningssystemet Statpipe fører gassen fra feltene i Nordsjøen og inn til Kårstø.
Hjelpeanlegget
redigerHer produseres det overopphetet damp som energibærer maks 800 t/h. All salgsgassen som komprimeres styres også av hjelpeanlegget. Brennstoffet som her brukes er i hovedsak metan. 50 t/h. Utenom dette brukes det ca. 100 MW på elektriske kompressorer og hjelpeutstyr. Dette blir brukt til å hjelpe de systemene som behandler gassen.
Åsgard transport
redigerKårstø-anlegget mottar gass fra Åsgard og andre felt i Norskehavet gjennom rørledningen Åsgard transport. Åsgard-anlegget, som startet 1. oktober 2000, prosesserer gassen for salg.
1. oktober 2003 var utbyggingsprosjektet NET1 (Nytt Ekstraksjonstog) fullført. Etter denne utbyggingen ble Kårstø i stand til å ta i mot og prosessere rikgass fra Mikkel-feltet på Haltenbanken gjennom rørsystemet Åsgard Transport.
1. oktober 2005 var utbyggingsprosjektet KEP 2005 (Kårstø Expansion project) fullført. Utvidelsen er gjort for å motta rikgass fra Kristin, som er knyttet til det eksisterende rørsystemet Åsgard Transport. Utvidelsen innebærer en økning av kapasiteten med 20 prosent til 88 millioner kubikkmeter gass daglig.
Et anlegg for fjerning av karbondioksid fra salgsgassen er også bygget som en del av KEP2005. Kårstø er Norges neststørste utslippspunkt for klimagasser, med 846.616 tonn CO2 i 2021.[1]
Sleipnerområdet transport
redigerKårstø mottar kondensat fra Sleipnerområdet. Kondensatet blir stabilisert og fraksjonert i et eget anlegg, som ble satt i drift 1. oktober 1993. Rundt fire millioner tonn stabilisert kondensat blir årlig fraktet ut fra Kårstø med skip.
Separasjon av våtgass og lagring av produkter
redigerVed Kårstø prosesseringsanlegg skilles våtgass (NGL – Natural Gas Liquids) ut fra rikgassen, og splittes til produktene propan, normalbutan, isobutan, nafta og etan. Propan lagres i to store fjellhaller (kaverner) med en samlet kapasitet på 90 000 tonn. Normalbutan, isobutan, nafta og etan blir lagret i tanker. Anlegget har en produksjonskapasitet på vel 10 millioner tonn NGL og kondensat per år.
Kårstøanleggene er verdens tredje største utskipingshavn for LPG (Liquefied Petroleum Gas – propan, iso- og normal-butan) og Europas største. LPG blir eksportert til kunder over hele verden. I 2002 gikk det fra Kårstø ut til sammen 575 skipslaster med LPG, etan, nafta og stabilisert kondensat.
Krakkinganlegg for utvinning av etan
rediger
Etter utvidelsen av Kårstø-anlegget (KEP2005), øker også kapasiteten for etan-produksjon på Kårstø med over 50 prosent til rundt 950 000 tonn årlig. Etanproduksjonen er solgt på langsiktige avtaler til selskapene Borealis, I/S Noretyl og Norsk Hydro, og vil bli fraktet fra Kårstø med skip.
Eksport
redigerTørrgass eksporteres fra Kårstø gjennom rørledningen Europipe II til Dornum i Nord-Tyskland og gjennom transportsystemene Statpipe og Norpipe til Emden. Rørledningen er på 42 tommer og har en kapasitet på 72 MSm³. Det vil si 72 millioner kubikkmeter gass, med en referansetilstand der gassen har en temperatur på 15 ℃ og et trykk på 1,01325 bar, pr. døgn.
K-lab
redigerEt måle- og teknologilaboratorium, K-lab, ble åpnet på Kårstø i 1988.
Gasskraftverk
redigerUtdypende artikkel: Kårstø gasskraftverk
Selskapet Naturkraft har bygd et gasskraftverk på Kårstø. Gasskraftverket startet offisielt den 1. november 2007. Anlegget startet normal drift i februar 2009.
Referanser
rediger- ^ Andersen, Ina; Viseth, Ellen Synnøve (2. januar 2023). «Dropper elektrifisering av gassanlegg nå: Høyere kostnader og lavere utslippsreduksjoner enn ventet». Tu.no. Teknisk Ukeblad.