Statpipe er et transportsystem av gassrørledning som ble satt i drift i oktober 1985, og som knytter feltene i den nordlige delen av Nordsjøen til gassmarkedene på kontinentet. Systemet er til sammen er 892 kilometer langt, og består av fire rørledninger.

Statpipe var Statoils første store operatøroppgave innen rørledninger, og la grunnlaget for utviklingen av en omfattende infrastruktur for norsk gasseksport. Rørdiameteren er varierer, og er 710, 760, 910 mm (28, 30, 36 ").

Ledningen går fra Statfjord-området til Kårstø prosessanlegg i Tysvær kommune. Derfra går gassen via Draupner S-plattformen til Norpipe-systemet. Gassen leveres så til terminalen i Emden i Tyskland. Den totale lengden på Statpipe-systemet er 880 kilometer, inkludert rørledningen til Heimdalfeltet.

UtbyggingRediger

Statpipe ble bygget for å ta hånd om gassmengdene i de store oljefeltene Statfjord og Gullfaksfeltet i Nordsjøen. For å nå landanleggene i Norge måtte rørledningen krysse Norskerenna som har en dybde på rundt 300 meter. Frem til begynnelsen av 1980-tallet var det ikke teknisk mulig å legge rør på slike havdyp, men ny teknologi ble utviklet og Statpipe var den første rørledningen som ble lagt på slike dyp. Statpipe ble tatt i bruk i oktober 1985.

Sommeren 1998 ble et omløp av Statpipe lagt i en sløyfe rundt Ekofiskfeltet i Nordsjøen. Omløpet er 15,8 kilometer langt. Statpipe var dermed direkte tilknyttet Norpipe-ledningen som forbinder Ekofisk med gassterminalen i Emden i Tyskland. Den første gassen gjennom omløpet ble levert i Emden 23. august 1998.

Stortinget godkjente utbyggingsplanen den 10. juni 1981, samtidig som utbyggingsplanen for første fase av Gullfaksfeltet ble godkjent.[1]

Foruten Statfjord og Gullfaks transporterer systemet gass fra Heimdalfeltet, Veslefrikk, Snorrefeltet, Brage, Tordis og Statfjord-satellittene.

OperatørRediger

Basert på en ny eierskapsmodell for gassrørledninger og terminaler ble joint venture-selskapet Gassled etablert 1. januar 2003. Gassco er operatør, mens Equinor er teknisk driftsansvarlig.[2]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger