Emmanuel-Joseph Sieyès
Emmanuel-Joseph Sieyès (født 3. mai 1748 i Fréjus i Frankrike, død 20. juni 1836 i Paris) var en fransk prest og revolusjonær. Sieyès evnet å tilpasse seg de skiftende maktforholdene i revolusjonens forskjellige faser, og beskrev kort sin karriere da han ble spurt, slik: «Jeg har overlevd.» (J'ai vécu.)
| Emmanuel-Joseph Sieyès | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. mai 1748[1][2][3][4] Fréjus[5][6][7][8] | ||
| Død | 20. juni 1836[1][2][3][4] (88 år) Paris[9] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, sosiolog, skribent, politisk teoretiker, sakprosaforfatter, romersk-katolsk prest (1772–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Paris, Sorbonne Presteseminaret Saint-Sulpice | ||
| Søsken | Joseph-Honoré-Léonce Sieyès Joseph Barthélemy Sieyès La Baume | ||
| Parti | The Plain | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Père Lachaise[10] Grave of Sieyès | ||
| Medlem av | Femhundrerådet Académie française (1803–) Académie des sciences morales et politiques Société des Trente Nasjonalkonventet (1792–1795) (Var) | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerEmmanuel-Joseph Sieyès var femte barn til Honoré og Annabelle Sieyès i Sør-Frankrike.[11] Sieyès' far var lokal skatteoppkrever med beskjedne innkomster, og familien, på tross av at de hadde noe adelsblod i slekten, ble regnet som del av almuen.[11]
Sieyès' første utdannelse ble gitt ham av privatlærere og senere av jesuittene. Han gikk også noen tid ved collèget ledet av Doctrinaires i Draguignan.[11] Sieyès ønsket først å slutte seg til hæren og bli soldat, men hans svake helse, sammen med foreldrenes fromhet, gjorde at han heller slo inn på den kirkelige løpebane. Generalvikaren av Fréjus tilbød seg å støtte ham, ut av en følelse av forpliktelse overfor hans far.[12]
Geistlig
redigerSieyès studerte ved Saint-Sulpice i Paris. Der kom han i berøring med verker av de politiske tenkere John Locke, Etienne Bonnot de Condillac og andre, og forsømte teologistudiene.[trenger referanse]
Ikke desto mindre ble han presteviet i 1774, og fra 1775 var han kannik i Tréguier. Han var skarpsindig og lærenem, og gjorde en viss kirkelig karriere.[trenger referanse] Han ble generalvikar for biskopen av Chartres. I 1787 og 1788 var han medlem av provinsialstendene for sitt bispedømmes kleresi i provinsen Orléanais.
Den franske revolusjon
redigerHan tok aktivt del i den franske revolusjon fra begynnelsen, med publikasjonen av Hva er tredjestanden? i 1789. Dette skriftet begynner med ordene (spørsmål og svar):
- 1. Qu'est-ce que le tiers état ? – Tout. 2. Qu'a-t-il été jusqu'à présent dans l’ordre politique ? – Rien. 3. Que demande-t-il ? – À y devenir quelque chose.
- Oversettelse:
- 1. Hva er tredjestanden? – Alt. 2. Hva har det vært frem til nå i den politiske orden? – Intet. 3. Hva krever den? – Å være noe.
Det formodes at denne formuleringen kom fra Nicolas Chamfort.[trenger referanse] I publikasjonen angrep Sieyès heftig adelen og hevdet tredjestandens altoverveldende betydning, og den bidro sterkt til at tredjestanden ble dobbelt representert. På kort tid var brosjyren solgt i over 30.000 eksemplarer.[trenger referanse]
I 1789, etter at han hadde bosatt seg i Paris, ble han valgt til Stenderforsamlingen, ikke av geistligheten, men av tredjestanden. Her viste Sieyès sin kløkt i skarpsindige bemerkninger, men som egentlig taler var han ikke fremragende.[trenger referanse]
Det var han som 17. juni foreslo å omdanne tredjestandens kammer til nasjonalforsamling. Han skrev ballsalseden og arbeidet med grunnloven.
Sieyès var blant flertallet som stemte for dødsstraff for den avsatte kongen, borger Louis Capet.
I 1795 avslo han en plass i Direktoriet. I 1798 ble han sendt som ambassadør til Berlin. I 1799 bestemte han seg for å gå inn i Direktoriet. Han innså at forfatningen kun kunne endres ved hæren og ved et statskupp.[trenger referanse]
Etter revolusjonen
redigerHan forberedte siden statskuppet 18 brumaire-kuppet og var president i Senatet i det første keiserdømmet. Etter statskuppet ble Sieyès sammen med Roger Ducos og Napoléon Bonaparte republikkens tre konsuler.
Sieyès hadde håpet på å skape en ny forfatning og gjøre Frankrike lykkelig, men Bonaparte skubbet ham snart til side og ordnet selv alt, mens Sieyès fikk statsdomenet Crosne som statsbelønning og til sist ble greve (1809). I de hundre dagene var Sieyès medlem av Pair-kammeret.
Kong Ludvig XVIII av Frankrike forviste ham som kongemorder, og Sieyès bodde i Brussel til 1830. Etter sin hjemkomst ble han hedret ved at han ble tatt opp som medlem av det franske akademi.
Bibliografi
rediger- Emmanuel-Joseph Sieyès Hva er tredjestanden? Aschehoug 2016 ISBN 9788203360985
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Emmanuel-Joseph Sieyes, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Emmanuel-Joseph-Sieyes, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Emmanuel SieyÈs, CTHS person-ID 114539, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 119471[Hentet fra Wikidata]
- ^ CERL Thesaurus, CERL-ID cnp01322499[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Online-Enzyklopädie-id sieyes-emmanuel-joseph[Hentet fra Wikidata]
- ^ GND-ID 11879714X[Hentet fra Wikidata]
- ^ BNF-ID 12041767q[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave-ID 7811[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Van Deusen, Glyndon G., p. 11
- ^ Van Deusen, Glyndon G., p. 12