Nicolas Chamfort

Nicolas Chamfort
Nicolas Chamfort.jpg
Født6. april 1741[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Clermont-FerrandRediger på Wikidata
Død13. april 1794[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (53 år)
ParisRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Forfatter, politiker
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
MorsmålFransk
SpråkFransk
Medlem av Académie française (1781–)Rediger på Wikidata
SjangerEpigrammer, aforismer, drama

Nicolas Chamfort (født Nicolas-Sébastien Roch 6. april 1741, død 13. april 1794) var en fransk forfatter og forkjemper for den franske revolusjon. Chamfort ble innen litteratur best kjent for sine vittige epigrammer og aforismer, men skrev også drama og politiske artikler. Han var sekretær for Ludvig XVI av Frankrikes søster madame Élisabeth og av jakobinerklubben. I 1781 ble han valgt inn i Académie française, det franske akademi.

ForfatterskapRediger

Chamfort skrev komedier, politiske artikler, litteraturkritikk, portretter, brev og ulike poetiske stykker. Hans Maximes et Pensées ble høyt verdsatt av John Stuart Mill, og er, etter de til La Rochefoucauld, blant de mest briljante og stemningsvekkende fra denne tiden. Hans aforismer er mindre sympatiske og psykologisk mindre betydningsfulle enn de til La Rochefoucauld, dog betydningsfulle i deres voldelige og ikonoklasmiske ånd for den stormfulle periode som den franske revolusjonen innebar og som forberedelse til Réflexions.

SelvmordRediger

Da revolusjonen vendte seg mot ham besluttet han å begå selvmord framfor å bli arrestert. Hans langdryge og klumsete selvmordet ble i seg selv en minneverdig, symbolsk hendelse. I september 1793 stengte han seg inne på sitt kontor og skjøt seg selv i ansiktet. Pistolen klikket, og han skjøt av seg nesen og deler av kjeven, men han levde framdeles. Han forsøkte deretter gjentatte ganger å stikke seg selv til døde med en papirkutter i nakken, men klarte ikke å treffe en blodåre. Til sist stakk han seg selv i brystet med det samme våpenet. Han etterlot til de som kom for å arrestere ham følgende erklæring:

«Moi, Sebastien-Roch Nicolas de Chamfort, déclare avoir voulu mourir en homme libre plutôt que d'être reconduit en esclave dans une maison d'arrêt» («Jeg, Sebastien-Roch Nicolas de Chamfort, erklærer herved mitt ønske å dø som en fri mann framfor å fortsette å leve som en slave i et fengsel.»)

Han signerte det med en fast hånd og med sitt eget blod. Hans tjener fant ham i en dam av blod. Fra da av og til han endelig døde året etter, hadde han store lidelser.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 27. apr. 2014
  2. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11895962s
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Nicolas de Chamfort, chamfort-nicolas-de
  4. ^ a b Babelio, 9. okt. 2017, Sébastien Roch Nicolas de Chamfort, 191558

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger