Emil Ketterer
Emil Ketterer (født 6. august 1883, død 23. desember 1959) var en tysk friidrettsutøver, SA-general, nazi-politiker og lege som deltok i det tredje rikets eutanasi-program.
| Emil Ketterer | |||
|---|---|---|---|
| Født | 6. aug. 1883 Titisee-Neustadt | ||
| Død | 23. des. 1959 (76 år) München | ||
| Beskjeftigelse | Militærlege, lege, sprinter | ||
| Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München | ||
| Barn | Waltrude Schleyer | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Sturmabteilung | ||
| Utmerkelser | Blodordenen | ||
| Sport | Friidrett | ||
Han representerte Tyskland i Sommer-OL 1912 i Stockholm, der han ble utslått i forsøksheatet på 100 meter.[1]
Han tok utdanning som lege og fikk sin legelisens i 1913.
Han tjenestegjorde som regimentslege i hæren under første verdenskrig og ble for sin innsats belønnet med Jernkorset klasse 2. Han var etter krigen aktiv i et frikorps.
Ketterer meldte seg inn i NSDAP så tidlig som 1923 og deltok samme år i det såkalte Ølkjellerkuppet, en deltakelse som han senere ble tildelt Blodordenen for. Han fornyet sitt medlemskap etter at partiet ble reetablert i 1925 og ble samtidig medlem av SA. I andre halvdel av 1920-årene var han en av grunnleggerne av Den nasjonalsosialistiske tyske legeforening hvor han også var styreleder (1929-1934). Han var medisinsk gruppeleder i SA og Ernst Röhms livlege fra 1933 og til han ble drept i utrenskingene 30. juni 1934. Ketterer ble beskyttet av Röhms nestkommanderende og etterfølger, Viktor Lutze, fra å bli fengslet under utrenskningene og han beholdt stillingen som medisinsk gruppeleder til han sluttet i 1937. Han var innvalgt
I 1938 fikk han graden Obergruppenführer i SA.
Fra 1936 til 1945 var han styreleder i idrettsklubben TSV 1860 München. Han var også lokalpolitisk aktiv i München. Han gav under krigen sin uttrykkelige støtte til nazistenes eutanasi-program.
Litteratur rediger
- Dirk Bitzer/ Bernd Wilting: Stürmen für Deutschland – Die Geschichte des deutschen Fußballs von 1933 bis 1954. Campus Verlag 2003, ISBN 3-593-37191-X.
- Helge Dvorak: Biographisches Lexikon der Deutschen Burschenschaft. Band I: Politiker, Teilband 7: Supplement A–K, Winter, Heidelberg 2013, ISBN 978-3-8253-6050-4. S. 535–536.
- Nils Havemann: Fußball unterm Hakenkreuz: Der DFB zwischen Sport, Politik und Kommerz. Campus Verlag, Frankfurt am Main 2005, ISBN 3-593-37906-6.
- Lutz Hachmeister: Schleyer, 2004, S. 74–77. (dort auch ein Photo aus seinem SA-Führerfragebogen)
- Winfried Süß: Der „Volkskörper“ im Krieg. Gesundheitspolitik, Gesundheitsverhältnisse und Krankenmord im nationalsozialistischen Deutschland 1939–1945. Oldenbourg, München 2003, ISBN 3-486-56719-5 (Volltext digital verfügbar).
Referanser rediger
- ^ «Athletics at the 1912 Stockholm Summer Games: Men's 100 metres». Arkivert fra originalen . Besøkt 29. mars 2017. «Arkivert kopi». Archived from the original on 21. oktober 2014. Besøkt 30. mars 2017.
Eksterne lenker rediger
- (en) Emil Ketterer – Olympics.com
- (en) Emil Ketterer – Olympedia
- (en) Emil Ketterer – Track and Field Statistics