Emil Jay Freireich (født 16. mars 1927 i Chicago i USA, død 1. februar 2021 i Houston i Texas[6]) var en amerikansk medisiner (onkologi, hematologi). Han forsket på leukemi og var pioner innen utviklingen av kjemoterapeutika mot kreft og spesialkombinert kjemoterapi ved akutt leukemi.

Emil J. Freireich
Født16. mars 1927[1]Rediger på Wikidata
Chicago
Død1. feb. 2021Rediger på Wikidata (93 år)
Houston
BeskjeftigelseOnkolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Illinois
NasjonalitetUSA
UtmerkelserLasker-DeBakey Clinical Medical Research Award (1972)[2]
Charles F. Kettering Prize (1983)[3]
Fellow of the AACR Academy (2014)
Pollin Prize for Pediatric Research (2003) (sammen med: Emil Frei, Donald Pinkel, James F. Holland)[4]
AACR Award for Lifetime Achievement in Cancer Research (2019)[5]

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Emil J. Freireich var sønn av Mary (Klein) og David Freireich, jødiske innvandrere fra Ungarn. Faren døde da han var to år gammel. Han vokste opp i fattige kår under den store depresjonen og studerte medisin ved University of Illinois at Urbana-Champaign med bachelor i 1947 og doktorgrad i 1949.

Karriere rediger

Så var han lege i internship i Cook County Hospital og fullførte 1951-1953 faglegeutdannelse (residency) i indremedisin ved Presbyterian Hospital i Chicago. Fra 1953 til 1955 var har assistent ved Boston University, der han gjorde seg bemerket ved en studie om anemi. Den førte til at han i 1955 ble invitert til National Cancer Institute (NCI).

Ved NCI befattet han seg med leukemi hos barn (akutt lymfatisk leukemi). Ved innføring av transfusjon av blodplater løste han først problemet med at mange pasienter blødde ut. Så vendte han oppmerksomheten mot kjemoterapien og eksperimenterte med kombinasjonspreparater av kjemoterapeutika, inspirert av hvordan dette virket ved tuberkulose. Sammen med Emil Frei III og James F. Holland registrerte han remisjonsuksesser og publiserte i 1965 sammen med Frei en sammenfattende studie.[7] Han ble til sist Senior Investigator og leder for leukemitjenesten ved NCI.

I 1965 vekslet han over til professor ved M. D. Anderson Cancer Center ved University of Texas. Der oppbygde han kjemoterapien sammen med Emil Frei, som han allerede hadde arbeidet med på NCI – tidligere hadde man i Texas-senteret det meste satset på stråleterapi og kirurgi.

I 1972 mottok han Lasker~DeBakey Clinical Medical Research Award, i 1983 Ketteringprisen. I 1982 ble han æresdoktor ved University of Illinois (Ph.D.). I 2019 fikk Freireich AACR Award for Lifetime Achievement in Cancer Research.

Freireich hadde gått i pensjon i september 2015, etter å ha arbeidet ved MD Anderson Cancer Center i femti år.[8] Han fortsatte imidlertid på deltid med noe undervisning frem til utbruddet av covid-19-pandemien spredte seg til Texas. Deretter deltok han virtuelt over dataskjermen på senterets viktigere møter.[9]

Den 1. februar 2021 døde Freireich i en alder av 93 år i Houston, som følge av covid-19.[6]

Litteratur rediger

  • Vincent T. DeVita, Edward Chu: A history of cancer chemotherapy. In: Cancer Research. Band 68, 2008, S. 8643–8653, online

Skrifter i utvalg rediger

  • E. Frei III, E. J. Freireich, E. Gehan, u. a.: Studies of sequential and combination antimetabolite therapy in acute leukemia: 6-mercaptopurine and methotrexate: from the acute leukemia group. I: Blood. Bind 18, 1961, s. 431–454.
  • E. J. Freireich, M. Karon, E. Frei III: Quadruple combination therapy (VAMP) for acute lymphocytic leukemia of childhood. I: Proc. Am. Assoc. Cancer Res. Bind 5, 1964, s. 20.

Referanser rediger

  1. ^ www.nature.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ laskerfoundation.org[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «GM Cancer Previous Prize Winners», arkiveringsdato 13. mars 2007, arkiv-URL web.archive.org, besøkt 12. august 2012[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.nyp.org[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.aacr.org[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b https://www.spiegel.de/wissenschaft/medizin/emil-freireich-krebsforschungs-pionierim-alter-von-93-jahren-gestorben-a-b3c7737e-056d-4ef0-90c3-e4f4c1ef22be. 
  7. ^ E. Frei, E. J. Freireich: Progress and Perspective in the Chemotherapy of Acute Leukemia. I: Advances in Chemotherapy. Bind 2, 1965, s. 269–298.
  8. ^ Wendler, Ronda (2015). «The man who cured childhood leukemia». Houston: MD Anderson Cancer Center. 
  9. ^ Bauman, Anna (2. februar 2021). «Trailblazing Houston oncologist Dr. Emil Freireich dies at 93». Houston Chronicle. Besøkt 2. februar 2021. 

Eksterne lenker rediger