Akutt lymfatisk leukemi
Akutt lymfatisk leukemi, forkortet ALL, er den hyppigste kreftsykdommen hos små barn. Sykdommen består i at cellene som utvikler seg til lymfocytter blir maligne kreftceller. Disse fyller fort opp plassen i benmargen og ødelegger nydannelse av blodlegemer i benmargen.
| Akutt lymfatisk leukemi | |||
|---|---|---|---|
 Blodutstryk ved ALL | |||
| Område(r) | Onkologi | ||
| Symptom(er) | Feber,[1] asteni,[1] utmattelse,[1] vekttap,[1] anoreksi,[1] skjelettsmerte,[1] magesmerte,[1] dyspné[1] | ||
| Ekstern informasjon | |||
| ICD-10-kode | C91.0 | ||
| ICD-9-kode | 204.0 | ||
| ICPC-2 | B73 | ||
| ICD-O | 9821/3 | ||
| OMIM | 247640, 613065 | ||
| DiseasesDB | 195 | ||
| eMedicine | 207631, 990113 | ||
| MeSH | D015447 | ||
Sykdommen forekommer i alle aldre og er også noe vanligere for pasienter eldre enn 65 år. 25% av alle krefttilfeller hos barn under 15 år er akutt lymfatisk leukemi. Hos barn forekommer sykdommen oftest mellom 3 og 7 års alder.
Det er en alvorlig progressiv sykdom, og resulterer rask død etter omkring 4 måneder uten behandling. Cellene sprer seg fra benmargen til lever og nyrer og kan forårsake lever og nyresvikt. For en del pasienter kan kreftcellene feste seg på hjernehinnene. Det kan fort oppstå alvorlig anemi. Mangel på velfungerende hvite blodlegemer øker faren for infeksjoner. Kreftcellene kan være umodne, primitive celler, som gir mer hurtigvoksende og ondartet sykdom, eller cellene kan være mer utviklet og modne og dermed ikke så hurtigvoksende og dermed mindre ondartet sykdom.
Det er mulig at eksponering for cytotoksiske medisiner, stråling og kjemikaler som benzen i barndommen kan gi denne sykdommen. Det er også en teori om infeksjoner som er den bakenforliggende årsak.
Diagnostikk rediger
Pasientene vil fort få en nedsatt blodprosent. Det vil være unormalt lavt eller høyt antall hvite blodlegemer, deriblant blodplater (trombocytter) i blodet. Differensialtelling av hvite blodlegemer (det vil si at det telles hvor mange det er av forskjellige typer hvite blodlegemer) kan gi diagnosen direkte. En enklere form er å studere blodutstryk under mikroskop. Ved undersøkelse av benmarg kan også cellene studeres. Dette kan gjøres ved sternalpunksjon som er en undersøkelse der en grov nål med en stoppekrans stikkes inn i benmargen i pasientens brystben. Det lages et undertrykk med en vanlig sprøyte og det trekkes benmargceller opp i nåla. Disse cellene strykes ut på et objektglass, farges og studeres under mikroskop.
Behandling rediger
Det er kommet flere moderne typer cellegifter som brukes i behandlingen av akutt lymfatisk leukemi. Av pasientene mellom 2 og 15 års alder overlever omkring 80%. Det er litt dårligere resultat av cellegiftbehandlingen for pasienter under 2 år og for de eldste pasientene. I Norge sentraliseres behandlingen av de forskjellige kreftformene til spesielle sykehusavdelinger. På denne måten skal disse pasientene få samme behandling uavhengig av bosted.
Typer rediger
- L1 : homogene celler. Denne typen er hyppigst hos barn.
- L2 : heterogene celler. Denne typen er mer typisk hos voksne.
- L3 : Burkitt lymfoma lignende.
Kliniske tegn rediger
Det er ganske likt sykdomsbilde som ved akutt myelogent leukemi, der anemi, infeksjoner og blødninger kommer til syne. Årsaken er pancytopeni, som betyr for få celler sirkulerende i blodet. Personene er ofte bleke, og kan ha bensmerter (hos voksne ribbeein og sternum, mens barn har mer vondt ved gange). Det kan også være forstørrelse av organer, lymfeknuter og splenomegali. Det kan også være symptomer fra sentralnervesystemet, som for eksempel hjernenervesymptomer og paraparese.