Emil Hoff

dansk lege og leder innen avholdsbevegelsen

Hans Emil Emanuel Madsen Hoff (1844–1929) var en dansk lege, politiker og leder innen avholdsbevegelsen. Han var gift med den like så kjente gynekologen Alvilda Harbou Hoff.[5]

Emil Hoff
Foto: P. M. Marius Christensen/Det Kongelige Bibliotek
FødtHans Emil Emanuel Madsen Hoff
18. sep. 1844[1]Rediger på Wikidata
København[1]
Død14. mai 1929[2]Rediger på Wikidata (84 år)
København[3]
BeskjeftigelseLege, politiker, temperance worker Rediger på Wikidata
Embete
Akademisk gradCand.med. (1870)[1]
Utdannet vedKøbenhavns Universitet
EktefelleAlvilda Harbou Hoff (18991929)[3]
NasjonalitetKongeriket Danmark
UtmerkelserRidder av Dannebrogordenen (1888)[4]
Dannebrogordenens hederstegn (1903)[4]

Liv og virke rediger

Han vokste opp i København som sønn av skomakermester Christen Madsen. Slektsnavnet Hoff tok han i 1887.[6]

Han tok medisinsk embedseksamen i 1870 og fikk så stillingene som landkirurg (senere kalt amtslege) på Færøyene, distriktslege i Tórshavn og lege ved amtssykehuset.[6][7][8] Han så at alkoholmisbruk forårsaket mange problemer, og sammen med prost Theodor Sørensen stiftet han totalavholdsforeningen i Tórshavn.[9] Statsviter Beinta í Jákupsstovu beskriver Hoff som «en iherdig moderniseringsagent på Færøyene», og han fikk stor politisk innflytelse.[10] Hoff ble selv valgt til lagtingsmann for Norðurstreymoy og medlem av Tórshavns borgerrepresentasjon.[6][11][12]

I 1883 flyttet han tilbake til København og drev som privatpraktiserende lege. Han var blant grunnleggerne av «Samfundet for ædruelighedens fremme». Fra 1896 til 1912 var han stadslege (stadsfysikus) i København, der han kom til å spille en spesielt viktig rolle i forbedringen av sanitærforholdene.[6]

Han ble også sekretær, senere dekan (formann) i Sundhedskollegiet, som førte tilsyn med helsevesenet. Kollegiet fikk i 1912 sin etterfølger i Sundhedsstyrelsen, der Hoff ble oppnevnt som formann. Han fikk stor innflytelse på det danske helsevesenets utvikling i denne perioden. Han avgikk med pensjon i 1918.[6][13]

Æresbevisninger rediger

Emil Hoff ble utnevnt til ridder av Dannebrogordenen i 1888 og tildelt Dannebrogordenens hederstegn i 1903. Han bar også ærestitlene etatsråd og justisråd.[6][14]

Referanser rediger

  1. ^ a b c Tre tusinde nulevende danske Mænd og Kvinders Levnedsløb indtil Aar 1910, www.rosekamp.dk, besøkt 25. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Kraks Blå Bog, runeberg.org, besøkt 25. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Dansk Biografisk Leksikon-ID Alvilda_Harbou_Hoff, besøkt 25. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b H. F. Grandjean, Johannes Madsen, C. V. Nyholm, «De kgl. danske ridderordener: personalhistorisk festskrift», side(r) 409, verkets språk dansk, utgivelsessted København[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Engelstoft, Povl. «Alvilda Harbou Hoff». Dansk Biografisk Leksikon (dansk) (digital utg.). lex.dk. Besøkt 19. mai 2022. 
  6. ^ a b c d e f Borgbjærg, Axel (1934). «Hoff, Hans Emil Emanuel Madsen». I Engelstoft, Povl og Dahl, Svend. Dansk Biografisk Leksikon (dansk). 10 (2 utg.). København: Gyldendal. s. 289–290. 
  7. ^ Carøe, Kristian (1917). «Landkirurger og Fysici på Færøerne 1584–1916». Personalhistorisk Tidsskrift (dansk). 7. rekke, 2. bind: 47–51. ISSN 0300-3655. 
  8. ^ Jacobsen, Óli (10. september 2009). «Amtslæknin Hoff Madsen eigur tveir synir í kirkjugarðinum» (PDF). Sosialurin (færøysk): 27. 
  9. ^ Jákupsstovu, Beinta í (2006). Kunnskap og makt. Færøysk helsepolitikk gjennom 150 år (norsk). Tórshavn: Fróðskapur. s. 192. ISBN 99-9186-502-0. 
  10. ^ Jákupsstovu, Beinta í (2006). Kunnskap og makt. Færøysk helsepolitikk gjennom 150 år (norsk). Tórshavn: Fróðskapur. s. 168ff. ISBN 99-9186-502-0. 
  11. ^ Dahl, Árni (2002). «Ævisøgur». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 316. ISBN 978-99918-966-5-6. Arkivert (PDF) fra originalen 4. januar 2014. 
  12. ^ Hansen, Jóannes (2003). «Norðstreymoyar valdømi – Norðstreymoyar prestagjald». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (færøysk). 3. Tórshavn: Løgtingið. s. 96. ISBN 99918-966-6-X. 
  13. ^ Madsen, Knud Erik (1982). «Dansk sundhedspolitik 1901–21». Historie/Jyske Samlinger (dansk). Ny rekke, XIV (2): 239–271. ISSN 0107-4725. 
  14. ^ Madsen, Johannes (red.) (1903). De Kgl. danske Ridderordener. Personalhistorisk Festskrift (dansk). København: A. Christiansens Forlag. s. 409.