Emil Haussmann
Emil Haussmann (født 11. oktober 1910 i Ravensburg i Württemberg i Tyskland, død 31. juli 1947 i Nürnberg) var en tysk SS-offiser som medvirket til holocaust. Haussmann hadde graden SS-Sturmbannführer, og tilhørte under andre verdenskrig Einsatzkommando 12 i Einsatzgruppe D, underlagt Sicherheitsdienst.
| Emil Haussmann | |||
|---|---|---|---|
 Haussmann under Einsatzgruppenprosessen | |||
| Født | 11. okt. 1910 Ravensburg (Det tyske keiserrike, Kongeriket Württemberg) | ||
| Død | 31. juli 1947 (36 år) Nürnberg Nürnberg fengsel | ||
| Beskjeftigelse | Lærer | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Schutzstaffel Sicherheitsdienst Einsatzgruppe D | ||
| Utmerkelser | Krigsfortjenestekorset | ||
Han var en av 24 offiserer som ble tiltalt i Einsatzgruppenprosessen, men begikk selvmord før rettsforhandlingene startet.
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Emil Haussmann var sønn av en bokholder ved Oberschwäbische Volkszeitung i Ravensburg.[1]
Nasjonalsosialist rediger
Han ble i januar 1930[2] medlem av Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP). Han var folkeskolelærer.
I 1937 ble Haussmann medarbeider i Sicherheitsdienst des Reichsführers SS (SD), og overtok avdelingen for jødiske anliggender («Judebreferat») i Oberabschnitt Südwest med tjenestesete i Stuttgart.[3]
Under Felttoget i Polen i 1939 var Haussmann med i Einsatzkommando VI og arbeidet tett med Albert Rapp i gruppens stabsavdeling med SD-oppgaver. Sjefen for gruppen var Erich Naumann, som senere ble tiltalt i Nürnberg sammen med Haussmann. Etter felttoget ble Haussmann i Polen sammen med Rapp, som ledet jødeforfølgelsene i Posen.
Under Operasjon Barbarossa ble Haussmann en del av Einsatzkommando 12 i Einsatzgruppe D. Her deltok han i massemord på jøder i det sørlige Ukraina og på Krim.
Rettsoppgjøret etter krigen rediger
Haussmann ble anklaget ved Einsatzgruppenprosessen og 29. juli 1947 fikk de 24 anklagede ta del av anklagen, som bestod av tre punkter:
- Forbrytelser mot menneskeheten i form av forfølgelser av politiske, religiøse og rasemessige grunner, mord, utryddelse, fengsling og andre inhumane handlinger begått mot sivile, borgere av Tyskland og andre nasjoner, som del av en organisert plan for folkemord.
- Krigsforbrytelser av form som beskrevet i punkt 1 samt vilkårlig ødeleggelse og ødeleggelse som ikke var militært betinget.
- Medlemskap i en kriminell organisasjon, det vil si SS, SD eller Gestapo.
Haussmann begikk selvmord to dager senere.
Referanser rediger
- ^ Werner Haussmann: Das Haußmann-Buch. Nürtingen 1994, s. 712.
- ^ Avvikende fra Einsatzgruppen in Polen, s. 39 skriver Hilary Earl: The Nuremberg SS-Einsatzgruppen Trial. Cambridge 2009, a. 126 - "Table 4 - Joining Date of Defendants" at Haussmann ble medlem av NSDAP i 1932.
- ^ Klaus-Michael Mallmann, Jochen Böhler und Jürgen Matthäus: Einsatzgruppen in Polen. WBG, Stuttgart 2008, s. 39–40.