Emil Haussmann

tyss ss-offiser tilknyttet Einsatzgruppen

Emil Haussmann (født 11. oktober 1910 i Ravensburg i Württemberg i Tyskland, død 31. juli 1947 i Nürnberg) var en tysk offiser i Schutzstaffel (SS). Haussmann hadde graden SS-Sturmbannführer, og tilhørte under andre verdenskrig Einsatzkommando 12 i Einsatzgruppe D, underlagt Sicherheitsdienst.

Emil Haussmann
Emil Haussmann at the Nuremberg Trials.jpg
Haussmann under Einsatzgruppenprosessen
Født11. okt. 1910Rediger på Wikidata
RavensburgRediger på Wikidata
Død31. juli 1947Rediger på Wikidata (36 år)
NürnbergRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Lærer[1]Rediger på Wikidata
Parti Nationalsozialistische Deutsche ArbeiterparteiRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Medlem av Schutzstaffel, Sicherheitsdienst, Einsatzgruppe DRediger på Wikidata

Han var en av 24 offiserer som ble tiltalt i Einsatzgruppenprosessen, men begikk selvmord før rettsforhandlingene startet.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Emil Haussmann var sønn av en bokholder ved Oberschwäbische Volkszeitung i Ravensburg.[2]

NasjonalsosialistRediger

Han ble i januar 1930[3] medlem av Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP). Han var folkeskolelærer.

I 1937 ble Haussmann medarbeider i Sicherheitsdienst des Reichsführers SS (SD), og overtok avdelingen for jødiske anliggender («Judebreferat») i Oberabschnitt Südwest med tjenestesete i Stuttgart.[4]

Under Felttoget i Polen i 1939 var Haussmann med i Einsatzkommando VI og arbeidet tett med Albert Rapp i gruppens stabsavdeling med SD-oppgaver. Sjefen for gruppen var Erich Naumann, som senere ble tiltalt i Nürnberg sammen med Haussmann. Etter felttoget ble Haussmann i Polen sammen med Rapp, som ledet jødeforfølgelsene i Posen.

Under Operasjon Barbarossa ble Haussmann en del av Einsatzkommando 12 i Einsatzgruppe D. Her deltok han i massemord på jøder i det sørlige Ukraina og på Krim.

Rettsoppgjøret etter krigenRediger

Haussmann ble anklaget ved Einsatzgruppenprosessen og 29. juli 1947 fikk de 24 anklagede ta del av anklagen, som bestod av tre punkter:

  1. Forbrytelser mot menneskeheten i form av forfølgelser av politiske, religiøse og rasemessige grunner, mord, utryddelse, fengsling og andre inhumane handlinger begått mot sivile, borgere av Tyskland og andre nasjoner, som del av en organisert plan for folkemord.
  2. Krigsforbrytelser av form som beskrevet i punkt 1 samt vilkårlig ødeleggelse og ødeleggelse som ikke var militært betinget.
  3. Medlemskap i en kriminell organisasjon, det vil si SS, SD eller Gestapo.

Haussmann begikk selvmord to dager senere.

ReferanserRediger

  1. ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 1171153031, besøkt 17. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Werner Haussmann: Das Haußmann-Buch. Nürtingen 1994, s. 712.
  3. ^ Avvikende fra Einsatzgruppen in Polen, s. 39 skriver Hilary Earl: The Nuremberg SS-Einsatzgruppen Trial. Cambridge 2009, a. 126 - "Table 4 - Joining Date of Defendants" at Haussmann ble medlem av NSDAP i 1932.
  4. ^ Klaus-Michael Mallmann, Jochen Böhler und Jürgen Matthäus: Einsatzgruppen in Polen. WBG, Stuttgart 2008, s. 39–40.