Elia dalla Costa

(Omdirigert fra Elia Dalla Costa)

Elia dalla Costa (født 14. mai 1872 i Villaverla i Vicenza i Italia, død 22. desember 1961 i Firenze) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var erkebiskop av Firenze 19311961. Dalla Costa var en fast anti-fascist og anti-kommunist og ble kjent for å organiserer hjemmesteder for jøder under annen verdenskrig, og fremskaffe falske dokumenter for folk som stod i fare for forfølgelser.[7]

Elia dalla Costa
Malmantile, eremo di Lecceto - Busto del cardinale Elia Dalla Costa.jpg
Født14. mai 1872[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Villaverla[2][5][3][4]Rediger på Wikidata
Død22. des. 1961[2][3][4]Rediger på Wikidata (89 år)
Firenze[2][5][4]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Teolog, katolsk prest (1895–)[6]Rediger på Wikidata
Embete
6 oppføringer
Archbishop of Florence (19311961), Dean of the College of Cardinals, kardinal (1933–), Bishop of Padua (1923–), katolsk biskop (1923–), apostolisk administrator (19321932)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i PadovaRediger på Wikidata
Nasjonalitet Italia (19461961), Kongedømmet Italia (18721946)Rediger på Wikidata
Gravlagt Santa Maria del FioreRediger på Wikidata
Utmerkelser Rettferdige blant nasjonene (2012)[1]Rediger på Wikidata
Våpenskjold
Elia dalla Costas våpenskjold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Elia Dalla Costa var sønn av Luigi Dalla Costa og hans hustru Teresa Dal Balcon, og var den yngste av fem barn. Hanble døpt 23. juni 1872 av fader Angelo Rossi med Francesco di Muraro Bressanvido og Eugenia Dalla Costa som gudforeldre. Costa gikk på katolske presteseminaer i Vicenza og i Padova.

PrestRediger

Han ble presteviet 25. juli 1895 av Vicenzas biskop Antonio Feruglio, avsluttet teologistudiene i 1897 og var så sjelesørger i Vicenza. Hen begynte også å undervise på presteseminaret der.

Biskop, erkebiskopRediger

De 25. mai 1923 utnevnte pave Pius XI Dalla Costa til biskop av Padova. Ham ble bispeviet av biskop Ferdinando Rodolfi den 12. august samme år i kateddrale i Vicenza; medkonsekrerende var biskopen av Treviso, Andrea Longhin OFMCap, og biskopen av Ascoli Piceno, Apollonio Maggio.

Den 19. desember 1931 promoverte pave Pius XI ham til erkebiskop av Firenze. Han fortsatte imidlertid også å lede bispedømmet Padova fra januar til nai 1932 som apostolisk administrator.

KardinalRediger

Pave Pius XI kreerte erkebiskop Dalla Costa den 13. mars 1933 til kardinalprest, med San Marco som tittelkirke. Han deltok på to pavevalg: Konklavet i 1939 (da han også ble stemt på av noen), da pave Pius XII ble valgt, og konklavet i 1958, som valgte pave Johannes XXIII.

Andre verdenskrig: - Under Andre verdenskrig fikk han tilnavnet «barmhjertighetens kardinal» for den støtte han gav til redningsaksjoner for tusener av italienere som stod i fare for å bli henrettet av fascistene. Han gjorde også stor innsats for å redde italienske jøder fra deportasjon og død. Han gav sine prester instruks om i særlig grad å se til at jødiske barnefamilier ble skjult og ivaretatt,[8][9][10] og støttet opp om DELASEMs innsats for jødene.

Under andre verdenskrig arbeidet han også for å redde erkebispedømmet fra ødeleggelser av krig og for å lindre befolkningens lidelser. Uten å være redd for selv å gå mot diktaturet til ære for forsvaret av menneskets hellige rettigheter, beskyttet han flyktninger og de svake generelt. Av spesiell betydning var hans innsats til fordel for florentinske jøder eller flyktninger i Firenze gjennom opprettelsen av en hemmelig komité hvis ansvar han betrodde presten Don Leto Casini [11]. Den samarbeidet også med klostrene i Assisi ved å fremme produksjonen av falske pass for jødene som gjemte seg i klostrene i den umbriske byen på den tiden. Blant dem som samarbeidet i disse risikable hemmelige operasjoner var det også syklisten Gino Bartali, hans personlige venn; i denne forbindelse produserte fjernsynsselskapet RAI i 2006 en fiksjon i to episoder om Gino Bartalid liv, med tittelen Gino Bartali - L'intramontabile, hvor kardinal Dalla Costa ble spilt av skuespilleren Carlo Giuffré.

Etterkrigstiden: For sitt engasjement under krigen utropte byen Firenze Dalla Costa til æresborger.

Kardinal Dalla Costa var nær venn med Giorgio La Pira og de to hadde hyppig kontakt og siskusjoner om samtidens anliggender. Det var Dalla Costa som oppfordret La Pira til å stille til lokalvalgene i Firenze i 1951.[7]

I 1951 tilbød han pave Pius XII sin fratreden av alderskrunner, men paven avviste det. Men et kompromiss ble oppnådd i 1954: Ermenegildo Florit ble gjort til kcoadjutor slik at han kunne hjelpe Dalla Costa i hans biskoppelige oppgaver dersom den aldrende erkebiskopen skulle bli syk.[12]

Dalla Costa døde i en alder av 89 år i 1961 av lungekomplikasjoner i Firenze, og ble bidatt i byens katedral Santa Maria del Fiore.

EpiskopalgenealogiRediger

Hans episkopalgenealogi er:

ReferanserRediger

  1. ^ a b The Righteous Among the Nations Database[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Dizionario Biografico degli Italiani, Dizionario biografico degli italiani elia-dalla-costa, besøkt 6. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Munzinger Personen, oppført som Elia Kardinal dalla Costa, Munzinger IBA 00000005941, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d Autorités BnF, oppført som Elia Dalla Costa, BNF-ID 12248500x[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b OPAC SBN, SBN-identifikator IT\ICCU\CFIV\026764, besøkt 6. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID dalco, besøkt 3. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Jesús Colina (20. juli 2017). «Pope recognizes heroism of cardinal who organized a rescue network to save Jews». Aleteia. 
  8. ^ Le Cardinal Dalla Costa, juste parmi les nations, Radio Vatican, 27. november 2012
  9. ^ Shoah, Dalla Costa «Giusto fra le nazioni», Corriere Fiorentino, 26. november 2012
  10. ^ Yad Vashem
  11. ^ Giovanni Preziosi[ E a Firenze le suore spalancarono le porte agli ebrei in fuga, L'Osservatore Romano, 26.-27. november 2012, Roma, lest 7. desember 2012
  12. ^ «Venerabile Elia Dalla Costa». Santi e Beati. Besøkt 17. oktober 2017. 
  13. ^ www.catholic-hierarchy.org dalco, lest 24. oktober 2021

Eksterne lenkerRediger