Eivind Saxlund (født 8. februar 1858 i Fredrikshald, død 10. desember 1936) var en norsk jurist, forretningsmann og skribent, mest kjent for sine antisemittiske holdninger.

Eivind Saxlund
Født8. feb. 1858[1]Rediger på Wikidata
Død10. des. 1936[2]Rediger på Wikidata (78 år)
BeskjeftigelseSkribent, jurist, forretningsdrivende Rediger på Wikidata
FarEven Saxlund
SøskenMichael Saxlund
BarnSigurd Saxlund
Alf Eivind Saxlund
NasjonalitetNorge

Saxlunds far var juristen Even Saxlund (1811–1902). Selv avla Eivind Saxlund juridisk embedseksamen i 1882 og ble høyesterettsadvokat i 1886. Han giftet seg med Anna Magdalena Sundt (1863–1950) i Bergen i 1887, svigerinne av August Christian Mohr (1847-1918), og fikk fire barn, hvorav Sigurd Saxlund (1892–1986) som var medlem i Quislings nazistparti Nasjonal Samling (NS) og ordfører i Arendal under andre verdenskrig, ga ut flere rasepolitiske bøker og var onkel til Eivind Saxlund d. y. (1922–2011), frontkjemper på østfronten og siden underdirektør i Finansdepartementet.[3][4]

Eivind Saxlund fikk brev som handelsborger i Kristiania i 1894 og drev flere firmaer ved siden av juristkarrieren.

Blant den første antisemittiske propagandaen i Norge er Eivind Saxlunds Jøder og Gojim. Det er et rasepolitisk kampskrift som ble utgitt i 1910,[5] og kom i utvidet utgave allerede året etter.[6]Saxlund advarte mot et semittisk livssyn som en trussel mot Norges nasjonale karakter. Han kritiserte at jødene hadde fått frihet til å praktisere sin religion og mente at jødene i Norge laget en stat innenfor staten. Saxlund og andre på den tiden fremhevet at det krevde mot å si sannheten om jødene.

I forbindelse med at Jøder og Gojim kom i en tredje utgave våren 1922, forsvarte Saxlund også «Sions vises protokoller», et konspirasjonsteoretisk skrift fra 1905 om jødenes påståtte forsøk på å oppnå verdensherredømme. De angivelig hemmelige møteprotokollene hadde kommet ut på norsk som Den Nye Verdenskeiser. Zions Lærde Ældstes Protokoller i 1920,[7] men i 1921 var referatene blitt avslørt som en forfalskning konstruert av tsarens sikkerhetspoliti.[8]

I 1923 anla høyesterettsadvokat Saxlund injuriesøksmål mot journalist Paul Gjesdahl i Dagbladet som hadde omtalt Jøder og Gojim som «antisemittisk smusslittertur».[9][10] Saxlund tapte rettssaken, men fikk støtte mot kritikerne på lederplass i Nationen; her skrev redaktør Thorvald Aadahl at Saxlund «kjæmpet en racekamp» mot «[d]en store jødebevægelse som langsomt, men sikkert tar strupetak paa Europa».[11][12] Holdninger som disse gikk gradvis av moten i norske borgerlige aviser, og utover i 1930-årene ble den antisemittiske retorikken betydelig nedtonet.[13]

I sitt forfatterskap var Saxlund sterkt påvirket av den tyske, jødefiendtlige journalisten Theodor Fritsch (1852–1933) og den britiskfødte, tyske filosofen Houston Stewart Chamberlain (1855–1927). For eksempel var Jøder og Gojim i hovedsak en samling av Fritschs rasepolitiske forestillinger, blant annet om den den ariske rases overlegenhet.

Saxlund skrev også i det antisemittiske organet Nationalt Tidsskrift som ble startet i 1916 av Mikal Sylten (1873-1964).

Bibliografi rediger

  • Saxlund, E. (1858-1936) (1910). Jøder og Gojim. 1. Christiania: I hovedkommission hos Aass. 
  • Saxlund, E. (1858-1936) (1911). Jøder og Gojim. 2. Christiania: I hovedkommission hos Aass. 
  • Momenter til Livsanskuelse paa biologisk Grundlag (1923)
  • Blut und Geist: Bausteine zu einem biologischen Weltbild (1926)

Litteratur rediger

  • Olaf Sunde Christensen, Jøder og gojim : mottakelsen av et antisemittisk skrift fra 1910 (Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, 1998)

Referanser rediger

  1. ^ Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Aftenposten, type referanse dødsannonse, utgitt 11. desember 1936[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Intervju med Eivind Saxlund (født 1922)». Arkivert fra originalen 29. juni 2020. Besøkt 28. juni 2020. 
  4. ^ Institutt for norsk okkupasjonshistorie om Jødehat og frimurer-paranoia
  5. ^ Saxlund, E. (1858-1936) (1910). Jøder og Gojim. Christiania: I hovedkommission hos Aass. 
  6. ^ Saxlund, E. (1858-1936) (1911). Jøder og Gojim. Christiania: I hovedkommission hos Aass. 
  7. ^ Den Nye verdenskeiser: Zions lærde ældstes protokoller. Kristiania: H. Erichsen & Co. 1920. 
  8. ^ «Norge vokn op!»: Syv norske aktørers fortolkning og bruk av «Sions vises protokoller» 1920-1945, Martin Aasbø Ringdals masteroppgave fra 2018 (nedlastbar som PDF)
  9. ^ Retssaken om Jøder og Gojim : stenografisk referat av retsforhandlingene i meddomsretsak i juni 1923 : høiesteretsadvokat E. Saxlund mot journalist Paul Gjesdahl (Pueblo) (Aass forlag, 1923). Utgitt av saksøkeren.
  10. ^ Mendelsohn, Oskar (1912-1993) (1987). Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Oslo: Universitetsforlaget. s. 496-505. 
  11. ^ Michelet (2014) s. 39-40.
  12. ^ Simonsen (2009) s. 47.
  13. ^ Michelet (2014) s. 66.