Ehud (dommer)

Ehud (hebraisk: אֵהוּד בֶּן‑גֵּרָא‎, Ehud ben-Gera) er beskrevet i Dommernes bok i Bibelen som «Ehud, Geras sønn, av Benjamins ætt; han var keivhendt.» Han ble sendt av Gud for redde fra moabittenes åk.

Beretning

Ehud ble sendt til kong Eglon av Moab i sammenhengen at han skulle avlevere israelittenes årlige tributt. Han fått smedene til å lage et kortsverd på dobbel egg som var i underkant av halvmeter lang, og hendig for stikke i folk. Da han var venstrehendt kunne han skjule sverdet med sin høyre lår hvor det ikke var forventet.

Straks de møttes fortalte Ehud til kong Eglon at han hadde en privat beskjed til ham. Eglon sendte bort sine ledsagere og lot Ehud møte ham på tomannshold. Ehud sa «Jeg har et ord til deg fra Gud,» trakk sverdet og stakk det i kongens mellomgulv «...så håndtaket fulgte bladet inn. Og fettet lukket seg omkring bladet, for han trakk ikke sverdet ut av livet på ham; det stakk ut på baksiden.» Ehud lot sverdet stå i kongen, lukket og låste døra til kongen kammer og forlot stedet.

Eglons tjenere kom da det hadde gått for lang tid, men de fant døra låst og antok da at han hadde «et ærend i det svale kammerset». De ventet inntil de «skammet seg» over å måtte lengre, låste opp døra og fant kongen død.

Ehud rømte til byen Se’ira i Efraim. Han lot hornet sitt lyde og sammenkalte de israelittiske stammene som drepte moabittene, gikk over vadestedet i elven Jordan, angrep landet Moab og drepte ikke mindre enn «ti tusen moabitter, alle sammen kraftige og tapre menn; ikke én kom seg unna».

Etter at Eglon var død var det fredelige tilstander i 80 år.

Deuteronomistisk redigering

Fortellingen om Ehud har av mange blitt antatt å være et folkeeventyr av lokal opprinnelse som ble redigert av deuteronomistisk historikere. Disse «inkorporerte et mangfold av tidligere eksisterende kilder i deres fortelling om livet i tidlige Israel.» og fortellingen Ehud er et slikt eksempel av «tidligere eksisterende kilde». Dette mønsteret består av frafall, undertrykkelse (urett), bønnfalle Herren, og redning, og det er åpenbart tilstedeværende i fortellingen om Ehud: frafall og undertrykkelse skjer i Dommernes bok 3.12: «Israelittene fortsatte å gjøre det som var ondt i Herrens øyne. Da gav Herren Moab-kongen Eglon makt over dem, fordi de hadde gjort det som var Herren imot.» Bønnfallingen av Herren («ropte ut til Herren») og den påfølgende redningen er åpenbar i Dommernes bok 3.15: «Da ropte israelittene til Herren, og Herren lot en redningsmann stå fram iblant dem og berge dem. Det var Ehud, Geras sønn.» Denne ganske livlige og muntre fortellingen avsluttes med refrenget «og så hadde landet fred i åtti år», en redaksjonell konstruert avslutning som er typisk for Gideon og andre «betydelige» dommerfortellinger i Dommernes bok.

Etymologi

Etymologien for Ehuds navn er ukjent. I henhold til Amos Chacham foretrakk middelalderens rabbier den ene av to mulige forklaringer, men ingen av disse er aksepterte av dagens lingvister. Ehud er i dag et ganske vanlig navn i Israel, men det er først på 1900-tallet at det kom i bruk siden bibelsk tid. Blant annet har to israelske statsministre hatt det som fornavn: Ehud Barak og Ehud Olmert.

Referanser

Forgjenger:  Otniel

Dommerne i Israel (-–-)

Etterfølger:  Sjamgar

Eksterne lenker

• «Book of Judges», artikkel i Jewish Encyclopedia (engelsk)