Eggert Munch

norsk maler
Eggert Munch
Fødtca. 1685[1][2]Rediger på Wikidata
VågåRediger på Wikidata
Død2. september 1764[3][4][2]Rediger på Wikidata
Far Henning Sigvardssøn MunchRediger på Wikidata
Beskjeftigelse KunstmalerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Eggert Munch (født omkring 1685 i Vågå, død 2. september 1764 i Halden) var en norsk maler, kjent for sine altertavler og portrettmalerier.[5]

Altertavlen i Hvaler kirke (skimtes i bakgrunnen) antas å være Eggert Munchs verk.

Han var sønn av prest og maler Henning Sigvardssøn Munch (1646–1695) og Anna Glostrup (1645–1731). Mora var sønnedatter av Oslobispen Niels Simonsen Glostrup (død 1639) og hadde i sitt første ekteskap vært gift med Eggert Stockfleth (1635–1681), som var prest i Vågå fra 1667. Eggerts far Henning overtok som prest i 1681 og giftet seg med enken. Han var av slekten Munk fra gården Blakar i Lom. Den har ingen kjent kobling til de danske slektene Munch og maleren Edvard Munch, etterkommer av senere prester i Vågå med samme etternavn.

Faren, som var prest i Vågå kirke, var også maler. Han døde da Eggert (hans eneste sønn) var bare ti år gammel. Eggert arvet farens malersaker og flyttet i 1696 til sin farbror Anders Munch (1668–1737), som var sogneprest i Dollerup ved Viborg i Danmark. Derfra bar det til København, der han var frem til rundt 1717. Derpå bodde han i Trondheim til 1723, da han flyttet til heimbygda Vågå, der nevnte farbror Anders nettopp var blitt prest. Eggert bodde hos ham til omkring 1737, det året farbroren døde. Fra 1746 vet man at han bodde i Halden hos sin velgjører, sagmester Peter Blix.

Eggert malte portretter og altertavler, men det er kun ett i hver kategori som med sikkerhet (signert) er hans verk.[6] Resten blir antagelser. Flere av altertavlene har motiver fra de flamske malerne Rubens og Rembrandt. Ofte gjorde teknikken at disse ble speilvendt. Altertavlen i Halsa kirke sies å være av Eggert Munch (1732). Flere votivtavler i Lom stavkirke (fra 1100-tallet) og i Skjåk kirke (innviet i 1752) antas å være laget av ham. I Nordsinni kirke i Nordre Land (innviet 1759, ikke langt fra Lom), viser altertavlen nedtagelsen fra korset (efter Rembrandt), liksom i Ås kirke (Vestre Toten). I Lunde kirke (Nordre Land) (innviet 1769) er motivet Laurentius' martyrium. I Fluberg kirke (innviet 1703) i Søndre Land finnes et Rubens-lignende maleri av Eggert Munch, malt mellom 1752 og 1756, i den tiden Peder Aadnes (1739–1792) var hans læregutt. Fra Haldenperioden antar man at altertavlene i Prestebakke kirke ved Halden (innviet 1795) og Kristi lidelse på korset (malt 1749) i Immanuels kirke (innviet 1833) er malt av Eggert Munch. I Hvaler kirke (1100-tallet) finnes også en av hans altertavler.

Eggert Munch døde ugift og fallitt i 1764 og etterlot seg en koffert av selskinn og ei nattlue med tretti riksdaler i. Slektsgranskeren Thomle skrev en artikkel om ham i 1908. Arbeider av ham finnes ellers på Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo, og i Oslo bymuseum.

BilderRediger

Følgende portretter antas å være av Eggert:

ReferanserRediger

  1. ^ Artnet, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Eggert Munch, Artnet artist ID eggert-munch
  2. ^ a b RKDartists, besøksdato 23. august 2017, rkd.nl
  3. ^ Norsk kunstnerleksikon, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Eggert Munch, Norsk kunstnerleksikon ID Eggert_Munch
  4. ^ KulturNav, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Eggert Munch, KulturNav-ID e0e7f4e2-931b-42f0-a4e3-51352a204d7d
  5. ^ Eggert Munch i Store norske leksikon.
  6. ^ Kjølholdt-Guttormsen, Egil (1995). Halden-distriktet i eldre malerkunst: fra Jacob Coning til Sophus Jacobsen : en veiviser. [Halden]: Enigma forl. ISBN 8291523002. 

Eksterne lenkerRediger