Edward Joseph Hanna
Edward Joseph Hanna (født 21. juli 1860 i Rochester i delstaten New York i USA; død 10. juli 1944 i Roma) var katolsk erkebiskop av San Francisco.
| Edward Joseph Hanna | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. juli 1860[1] Rochester | ||
| Død | 10. juli 1944[1] (83 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1885–), katolsk biskop (1912–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Holy Cross Cemetery[2] | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Edward Hanna var sønn av Edward og Anne (née Clark) Hanna, som var immigranter fra Irland.[3] Han var den eldste av seks barn.[4] Han begynte på barneskole i 1867,[3] ett år på offentlig skole og deretter på St. Patrick's School.[4] Han begynte på Rochester Free Academy i 1875, og ble uteksaminert som valedictorian i 1879.[4] Hans klassekamerat og gode venn, Walter Rauschenbusch, skulle bli baptistisk teolog og en proponent for the Social Gospel.
Edward Joseph Hanna ble av biskop Bernard John McQuaid sendt til Pontifical North American College i Roma der han studerte ved Propagandakollegiet Urbaniana.[5] Hans professor ved Propagandakollegiet, Benedetto Lorenzelli (som senere ble kardinal), utvalgte ham og medstudenten Edward A. Pace som amerikanske representanter ved en filosofisk disputas foran pave Leo XIII i 1882.[4]
Prest rediger
Han ble presteviet i Roma den 30. mai 1885, av erkebiskop Giulio Lenti i Laterankirken.
Hjelpebiskop i San Francisco rediger
Den 22. oktober 1912 utnevnte pave Pius X ham til titulærbiskop av Titiopolis, og til hjelpebiskop i San Francisco i California. Den apostoliske delegat i USA, erkebiskop Giovanni Vincenzo Bonzano, bispeviet ham den 4. desember samme år; medkonsekrerende var erkebiskopen av Chicago, James Edward Quigley, og biskopen av Richmond, Denis Joseph O'Connell.
Erkebiskop av San Francisco rediger
Den 1. juni 1915 utnevnte pave Benedikt XV ham til erkebiskop av San Francisco.
Erkebiskop Hanna pleiet et nært vennskap med San Franciscos borgermester James Rolph jr. Erkebiskopen og «Sunny Jim» ble sett på mange sosiale funksjoner.
Han ble som erkebiskop ofte spurt om å megler i arbeidsdisputter. I 1921 ble han gjort til formann for San Franciscos lønnsmeglingsstyrer; dette vedvarte til utgangen av 1924.[6] Guvernør James Rolph utpekte ham til formann for et delstatsmeglingsstyre i 1933 for å søke å løse en tvist med bomullsarbeidere i Corcoran i California.[7] Under West Coast waterfront-streiken i 1934 utnevnte president Franklin Roosevelt erkebiskop Hanna til formann av National Longshoremen's Board, som var part i en rekke arbeidskonflikter.[6]
I 1919 ble erkebiskop Hanna valgt av de amerikanske biskoper til den første president av National Catholic Welfare Council, en forløper til United States Conference of Catholic Bishops, som i 1922 fikk navnet National Catholic Welfare Conference; han forble president til han pensjonerte seg i 1935. Han hadde ansvar for de amerikanske biskopers lobbyanstrengelser og for deres reaksjoner på regjeringens innenriks- og utenrikspolitikk.[8]
Edward J. Hanna støttet Rolph da han drev valgkamp for guvernørsvalget i California i 1930. Guvernør Rolph ble valgt - han døde i embedet 2. juni 1934.
Erkebiskop Edward Joseph Hanna fratrådte den 2. mars 1935 fra embedet som erkebiskop av San Francisco. Han flyttet til Roma for pensjonisttilværelsen, og døde der.
Litteratur rediger
- Gribble, Richard, CSC. An Archbishop for the People: The Life of Edward J. Hanna. Boston: Paulist Press, 2006. ISBN 0-8091-4405-0
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532–1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540–1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566–1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595–1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595–1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595–1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623–1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649–1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675–1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693–1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744–1820) *1767
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770–1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775–1856) *1822
- Kardinal Carlo Sacconi (1808–1889) *1851
- Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829–1892) *1872
- Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843–1913) *1882
- Kardinal Rafael Merry del Val y Zulueta (1865–1930) *1900
- Kardinal Giovanni Vincenzo Bonzano (1867–1927) *1912
- Erkebiskop Edward Joseph Hanna (1860-1944) *1912[9]
Referanser rediger
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6446dgz, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.findagrave.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gribble, Richard (2006). An Archbishop for the People: The Life of Edward J. Hanna. Mahwah: Paulist Press.
- ^ a b c d McKelvey, Blake, red. (April 1963). Rochester History. XXV. Rochester Public Library.
- ^ «Archbishop Hanna, Friend of Labor, 83». The New York Times. 11. juli 1944.
- ^ a b Jaime Garcia De Alba (20. desember 2000). «Apostle of the Dock: Archbishop Edward J. Hanna's Role as Chairman of the National Longshoremen's During the 1934 San Francisco Waterfront Strike». Ex Post Facto. San Francisco State University. Arkivert fra originalen 5. september 2008. Besøkt 5. januar 2009.
- ^ Samora, Julian; Vandel Simon, Patricia (1977). «Chapter 18». A History of the Mexican-American People. Arkivert fra originalen 31. januar 2009. Besøkt 5. januar 2009.
- ^ Richard Gribble. «Roman Catholicism and U.S. foreign policy - 1919-1935: a clash of policies». Journal of Church and State (Winter, 2008). Besøkt 5. januar 2009.
- ^ hanna, lest 21. juli 2022