Dragon Age: Origins
Dragon Age: Origins er et rollespill utviklet av BioWares Edmonton-studio og utgitt av Electronic Arts. Dette er det første spillet i Dragon Age-serien. Spillet ble utgitt den 3. november 2009 i Nord-Amerika til Microsoft Windows, PlayStation 3 og Xbox 360, og til Mac OS X den 21. desember 2009.
| Dragon Age: Origins | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Utvikler | BioWare Edmonton Edge of Reality (konsollversjonene)[1] | ||
| Utgiver | Electronic Arts | ||
| Distributør | Steam GOG.com[2] Humble Store | ||
| Komponist | Inon Zur[3] | ||
| Spillmotor | Eclipse | ||
| Siste versjon | 1.04 | ||
| Plattform | Xbox 360[4], Microsoft Windows, PlayStation 3, Mac OS X | ||
| Utgivelse | Xbox 360 & Microsoft Windows[5] NA 3. november 2009 AU 5. november 2009 EU 6. november 2009 JP 27. januar 2011 PlayStation 3[5] NA 3. november 2009 EU 6. november 2009 AU 19. november 2009 JP 27. januar 2011 Mac OS X NA 21. desember 2009 | ||
| Sjanger | Rollespill | ||
| Modus | Enspiller | ||
| Del av serien Dragon Age | |||
Spillet er satt til det fiksjonelle kongeriket Ferelden i en spent periode i landet, og man inntrer i rollen som et menneske, en alv eller en dverg som er spesialisert som kriger, magiker eller tyv som må samle kongeriket for å motkjempe en forestående invasjon av demoniske krefter. BioWare beskriver Dragon Age: Origins som et: «mørkt, heroisk eventyr satt til en unik verden» og en åndelig oppfølger til Baldur's Gate-serien som fant sted i Forgotten Realms-settingen i Dungeons & Dragons-serien.
Da spillet ble utgitt, ble Dragon Age: Origins hyllet svært gode kritikker og ble regnet som en stor suksess. På Metacritics hjemmesider fikk spillets PC-, PS3- og Xbox 360-versjon henholdsvis 91, 87 og 86 i gjennomsnittlig poengsum.[6][7][8]
En utvidet versjon av spillet ble utgitt i mars 2010 med tittelen «Dragon Age: Origins - Awakening», og en offisiell oppfølger ble sluppet i mars 2011 med tittelen Dragon Age II.[9] BioWares hensikt med Dragon Age: Origins var at det skulle danne et grunnlag for et bredere univers. Allerede før spillets utgivelse, var planer om å utvikle spillets univers i full gang, i form av oppfølgere, penn-og-papir-spill, bøker og tegneserier for å utvide Dragon Age-seriens omfang.[10] Flere av disse prosjektene har blitt lansert i senere tid.
Spillbarhet rediger
Spillet inneholder seks "opprinnelseshistorier" (Origin Stories), og hvillken historie man starter med avhenger av hvilken rase og klasse man velger. I opprinnelseshistorien som dvergisk adelsmann starter som en del av dvergenes kongelige slekt, mens opprinnelseshistorien som en fattig dverg starter i undergrunnen av Orzammar, dvergenes by. Aviske borgere starter i et segregert område i Fereldens hovedstad. Adelsmenn starter som en Cousland, en av de menneskelige adelsfamiliene i spillet. Magikere, både mennesker og alver, starter i «the Circle of Magi», og daliske alver starter i skogen sammen med resten av den daliske klanen. Opprinnelseshistorien til spillerens rollefigur avgjør altså figurens bakgrunn før de viktige hendelsene i spillets historie, og dette fungerer som en slags opplæringsdel hvor man får en innføring i spillverdenen, i spillets spillbarhet og mekanikk, og det byr også på ekstra spilletid. Hendelsene fra hver av opprinnelseshistoriene reflekteres gjennom spillets historie og rollefigurer. Andre figurer vil oppføre seg ulikt mot deg avhengig av hvilken opprinnelseshistorie man har hatt. Enkelte figurer man møter i en av opprinnelseshistoriene kan dukke opp igjen senere i spillet, noen som venner og andre som fiender.
Gjennom spillet får man mange moralske valg, og hvilke valg man tar avgjør ens forhold til de andre figurene som følger en. Spillere kan gi gaver til andre følgesvenner, og i dialog med dem kan man ta opp emner som styrker eller forverrer vedkommendes forhold til din figur eller til gruppen. Spillerens valg er også med på å endre spillets historie, da man ved flere anledninger kan velge å drepe en viktig figur eller la vedkommende leve. Spilleren vil også oppnå ulike mål ettersom man velger å være god eller ond, og visse viktige beslutninger, som hvem som skal være konge, vil påvirke nasjonen, raser og deres plassering i samfunnet og lignende. For eksempel er alver sett ned på gjennom hele spillet. Enkelte av følgesvennene er mer gode eller onde enn andre, og alle vil reagere ulikt på om man velger den "snille" eller "slemme" løsningen. Dersom en følgesvenn får nok vil vedkommende forlate gruppen, og i verste fall kan vedkommende forsøke å ta livet av spilleren.[11]
Handling rediger
Setting rediger
Som nevnt har BioWare beskrevet Dragon Age: Origins som et «mørkt, heroisk eventyr» fortalt på voksent vis med alvorspreget og moden tematikk.
Spillet er satt til kongeriket Ferelden, ett av flere land som utgjør det mytiske kontinentet Thedas. Spillet starter med en filmsekvens hvor detaljene om opprinnelsen til de demoniske skapningene kalt «darkspawn», som bor i Deep Roads, et underjordisk veinett bygd av dverger for lenge siden, langt under Thedas' overflate. Med noen hundre års mellomrom kommer darkspawn opp til overflaten i store masser, en invasjon kalt «the Blight». Da den første invasjonen fant sted, var Thedas avhengig av hjelp fra en legendarisk orden av krigere kjent som de Grå Vokterne (Grey Wardens), som nedkjempet invasjonen. Dragon Age: Origins begynner samme kveld som Thedas' femte invasjonen starter.
Spilleren begynner spillet ved å gjennom føre en av seks ulike opprinnelseshistorier, avhengig av hvilken rase og bakgrunn til figuren man lagde. Denne delen av spillet introduserer spilleren for spillmekanikken og den fiksjonelle verdenen. Hvilken rase og bakgrunn man velger avgjør også hvordan andre figurer reagerer på ens spillfigur gjennom hele spillet. For eksempel blir alver sett på som annenrangs borgere av mennesker, mens magikere behandles med mistro og frykt, mens adelsmenn behandles med respekt. Mens man utforsker Ferelden vil man få mulighet til å delta i flere sideoppdrag som går dypere inn i Dragon Age-mytologien, som gir bedre utstyr, og som gir erfaringspoeng. Potensielle følgesvenner med sine kampspesialiteter og bakgrunnshistorie vil også tilby seg å bli med på ferden.
Historie rediger
I hver opprinnelseshistorie møter man på Duncan, en Grå Vokter som forsøker å finne rekrutter til ordenen. Ved slutten av hver opprinnelseshistorie blir spilleren valgt som en potensiell Grå Vokter, og forlater stedet med Duncan.
Spilleren og Duncan reiser til en festning kalt Ostagar sør i Ferelden for å møte Cailan, kongen av Ferelden, og Loghain, en storslått general og Cailans svigerfar. De tre lederne, Cailan, Loghain og Duncan, planlegger å nedkjempe darkspawn-trusselen ved Ostagar for invasjonsstyrkene sprer seg til hele Ferelden. Duncan kan ane påvirkning av en erkedemon, en guddommelig-aktig skapning i kroppen til en mektig drage som leder darkspawn, og at denne erkedemonen leder darkspawn-skapningene betyr at dette er den første virkelige invasjonen på over 400 år. Det er svært viktig at darkspawn-invasjonen stanses før den får momentum, for dette har skjedd før, og da ble Thedas lagt i ruiner.
Duncan innlemmer spilleren i ordenen gjennom et farlig rituale. Dette ritualet innebærer å drikke darkspawn-blod, og dette vil enten drepe vedkommende som drikker det, eller gjøre så vedkommende tilegner seg spesielle evner. Etter at spilleren overlever ritualet blir spilleren og Duncan med på et krigsråd hvor det blir bestemt at Cailans hær og de Grå Vokterne skal lokke darkspawn til å angripe. Spilleren og en annen Grå Vokter, Alistair, blir gitt i oppdrag å tenne et fyrtårn på toppen av festningen som signaliserer at Loghain og hans menn skal angripe hordens flanke. Etter å ha nedkjempet en stor mengde darkspawn som okkuperte fyrtårnet, fyrer spilleren opp signalet, og Alistair kommenterer at de sikkert er for sene. Når Loghain ser signalet, trekker han seg unna og tar med seg hæren sin. Uten Loghains forsterkning blir Duncan og kong Cailan drept av horden, Cailans hær blir massakrert, og darkspawn tar kontroll over Ostagar og hele den sørlige delen av Ferelden. Senere får man vite at de overlevende som ikke greide å flykte fra kampen om Ostagar ble tatt og fortært av darkspawn.
Spilleren og Alistair blir nesten drept ved Ostagar selv, men blir reddet av Flemeth, en svært dyktig heks bor dypt inne i en skog med sin datter, og magilærling, Morrigan. Spilleren, Alistair og Morrigan bestemmer seg for at de må samle sammen en egen hær for å kunne stanse invasjonen fra å knuse Ferelden og kanskje hele Thedas. Ved å bruke de Grå Vokternes traktater må spilleren reise rundt i Ferelden for å få hjelpen man har krav på fra daliske alver, dvergene fra Orzammar, the Circle of Magi og fra soldatene fra Redcliff som er lojale mot Arl Eamon. Dessverre har alle disse fraksjonene sine egne problemer å stri med, så spilleren må hjelpe dem før de kan hjelpe spilleren. Samtidig returnerer Loghain til Fereldens hovedstad Denerim for å informere Dronning Anora, hans datter, om Kong Cailans død. Loghain bruker de Grå Vokterne som syndebukker ved å anklage dem for å ha forlatt kampen om Ostagar og dermed ha forrådt Ferelden. Han erklærer ordenen for lovløs og ettersøker de gjenlevende medlemmene. Dronning Anora arver sin avdøde manns autoritet, men Loghain erklærer seg raskt som hennes regent og får på den måten kontroll over kongeriket. Loghain viser seg raskt å være en brutal og tyrannisk diktator som er villig til å gjøre hva som helst for å opprettholde makten, og starter således en borgerkrig mellom ham selv og Fereldens adel, som nekter å underkaste seg hans autoritet. Begge parter kjemper seg inn i en usikker, fastlåst situasjon, og de eneste som tjener på situasjonen er darkspawn-styrkene som benytter sjansen til å kjempe seg lenger inn i Ferelden.
Etter at spilleren hjelper de ulike fraksjonene med sine problemer og får støtte fra dem, finner et møte mellom Fereldens adel sted. Der konfronterer spilleren Loghain og klarer å forene resten av adelen til å rette søkelyset mot darkspawn-trusselen fremfor en meningsløs borgerkrig. Spilleren for også velge om Loghain skal bli henrettet for sine forbrytelser, eller om han skal få leve. Hvis man velger å la ham leve, vil Alistair forlate gruppen i sinne og avsky, og Loghain vil gå gjennom ritualet for å bli en Grå Vokter og ta hans plass i gruppen. Loghain vil så vise virkelig og ektefølt anger for det han gjorde tidligere i spillet.
Spilleren lærer så at bare en Grå Vokter kan drepe erkedemonen. Når erkedemonen drepes vil demonisk essens frigjøres fra liket, og trekkes mot den Grå Vokteren som tok livet av erkedemonen, og Vokteren som drepte erkedemonen vil selv dø. Dersom den som dreper erkedemonen ikke er en Grå Vokter vil erkedemonens essens overleve og søke ly i nærmeste darkspawn, og monsteret vil så bli nærmest udødelig. Kvelden før den siste kampen foreslår Morrigan en måte å drepe erkedemonen på uten at den Grå Vokteren som dreper den selv blir drept. Hun mener at hvis spilleren lykkes i å befrukte henne gjennom samleie, vil darkspawn-blodet fra spilleren (som man fikk under ritualet for å bli en Grå Vokter) føres videre til fosteret, og når erkedemonen dør vil den demoniske essensen bli trukket mot det ufødte barnet i stedet for den Grå Vokteren som drepte erkedemonen. Dette vil føre til at barnet fødes som en halvgud, og hun ønsker så å oppdra barnet selv. Morrigan avslører så at dette var den opprinnelige grunnen for å bli med som en følgesvenn. Spilleren kan så akseptere hennes tilbud, overtale Alistair eller Loghain til å befrukte henne i stedet, eller avslå hennes forslag, og i så fall vil hun forlate gruppen. Dersom spilleren styrer en kvinnelig figur, kan hun kun velge mellom å overtale Alistair eller Loghain, eller å avslå tilbudet.
Dagen etter må spilleren og den nysamlede hæren kjempe seg gjennom Denerim, som nå er overfylt med darkspawn. Etter å ha kjempet seg forbi horder med darkspawn, starter en episk kamp mot erkedemonen på Denerims høyeste tårn, og helt til slutt kan spilleren velge om man vil gi det avsluttende slaget selv, eller la Alistair/Loghain gjøre det. Uansett hva man velger blir erkedemonen drept og resten av darkspawn-troppene trekker seg ut av Denerim, og dette utgjør slutten på den femte invasjonen. Dersom spilleren ikke hadde samleie med Morrigan vil den som drepte erkedemonen dø.
Spillets historie ender med en seremoni hvor spilleren og vedkommendes følgesvenner blir hyllet for å ha reddet kongeriket. Spillet presenterer så en epilog bestående av tekst og bilder som viser hvordan konsekvensene av spillerens valg påvirker Fereldens fremtid, og hvordan det har gått med følgesvennene i etterkant av hendelsene.
Referanser rediger
- ^ "Dragon Age: Origins" Arkivert 2014-02-14, hos Wayback Machine. - Edge of Reality
- ^ GOG.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ "Inon Zurs prosjektside" Arkivert 23. august 2013 hos Wayback Machine. - InonZur.com
- ^ Rob Purchese "Dragon Age: Origins coming to console" - Eurogamer
- ^ a b "US, Japan, Australia and UK releases of the Dragon Age: Origins video game" - GiantBomb
- ^ "Dragon Age: Origins (PC)" - Metacritic
- ^ "Dragon Age: Origins (PS3)" - Metacritic.com
- ^ "Dragon Age: Origins (Xbox 360)" - Metacritic.com
- ^ "Dragon Age 2 dated for March 2011, playable character is a human named Hawke" Arkivert 28. januar 2015 hos Wayback Machine. - Joystiq
- ^ "The Future of Dragon Age: Origins with Mark Darrah" Arkivert 24. februar 2012 hos Wayback Machine. - ZAM.com
- ^ Susan Arendt "Dragon Age: Origins and Choice 2.0" Arkivert 6. juni 2012 hos Wayback Machine. - War Cry
Eksterne lenker rediger
- (en) Dragon Age: Origins på Steam
- (en) Dragon Age: Origins på GOG.com
- (en) Dragon Age: Origins hos MobyGames
- (en) Dragon Age: Origins hos MobyGames
- (en) Dragon Age: Origins hos MobyGames
- (en) Dragon Age: Origins hos MobyGames
- (en) Dragon Age: Origins hos MobyGames
- (en) Dragon Age: Origins på Metacritic
- (en) Dragon Age: Origins på Internet Movie Database
- (en) Dragon Age: Origins på Behind The Voice Actors
