Domingo de Soto (født 1494 i Segovia i Spania, død 15. november 1560 i Salamanca) var en spansk dominikanerprest, natur- og rettsfilosof og senskolastisk teolog. Han forsket, underviste og publiserte innen teologi, rettsvitenskap, filosofi og logikk, og kom gjennom sine innfallsvinkler også tungt inn på økonomi, menneskerettigheter og fysikk.

Domingo de Soto
Født1494[1]Rediger på Wikidata
Segovia
Død25. nov. 1560Rediger på Wikidata
Salamanca
BeskjeftigelseKatolsk prest, universitetslærer, jurist, skribent, fysiker Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedUniversitetet i Alcalá
University of Paris
Universitetet i Salamanca
NasjonalitetSpania

Libri decem de iustitia & iure

Han er kjent som en av de mest framtredende personer innen den filosofiske bevegelse Salamancaskolen, ved siden av Francisco de Vitoria. Sin utdannelse fikk han Alcala og i Paris, før han ble professor i filosofi i Alcala i 1520. Han var keiser Karl Vs skriftefar. Han hadde et avbrudd fra dette vervet fra 1545, men fra 1552 og frem til sin død underviste han igjen ved universitetet i Salamanca.

Liv og virke rediger

Han kom fra enkle forhold,[trenger referanse] arbeidet som sakristan og studerte deretter teologi og filosofi i Spania og Frankrike. Han trådte inn i dominikanerordenen i Burgos. Han underviste så i filosofi ved dominikanernes høyskole i Segovia og deretter teologi ved universitetet i Salamanca. Der ble han kjent blant annet for sin kommentar til Thomas Aquinas' store verk Summa theologiae.[trenger referanse] Han ble keiserens skriftefar, men takket nei til en utnevnelse til biskop av Segovia.[trenger referanse] I stedet trakk han seg tilbake til sitt kloster og valgt til prior der i 1550.

Teologi rediger

Fra 1545 til 1547 var han teolog for keiser Karl V og dominikanerordenens representant ved Konsilet i Trient, der han gikk sterkt inn for Thomas Aquinas' rettferdiggjørelseslære og videreutviklet den hva gjelder forholdet mellom Guds nåde og menneskets frihet.[trenger referanse]

Menneskerettigheter, økonomi rediger

Ved siden av sitt teologiske arbeid var de Soto forfekter av dominikanernes fattigdomsideal, og enda mer for de fattiges menneskerettigheter.[trenger referanse] I en disputas med infanten Filip forsvarte han de fattiges rett til selvbestemmelse og engasjerte seg under disputasen i ValladolidBartolomé de las Casas' side for de amerikanske indianeres rettigheter.[trenger referanse] Han er også kjent innen økonomisk teori utviklet med teologisk utgangspunkt fra thomisisk synsvinkel, der han videreførte begrepet rettferdig prissetting i kontrast mot åger (økonomisk utnyttelse ved urimelige gjeldsrenter).[trenger referanse]

Dynamikk og mekanikk rediger

Med en bok fra 1544 var de Soto den første forsker som korrekt fastslo vitenskapelig at et legeme i fritt fall hadde konstant akselerasjon, og uavhengig av sin tyngde,[2] noe som var en nøkkeloppdagelse innen fysikken. Dette kunne han vise lenge før Galileo og Newton hver for seg beskjeftiget seg med problemstillingen. Før de Sotos tid holdt man som regel en knapp på den aristoteliske formodning om at fallhastigheten var avhengig av tyngden - selv om dette ved rene tenkeeksperimenter var blitt betvilt av mange siden høymiddelalderen.

På 1900-tallet er han blitt fremhevet, blant annet av Pierre Duhem, for viktige innsikter innen dynamikk[3] og som en forløper for moderne mekanikk.[4]

Bibliografi rediger

 
De iustitia et iure, 1568.
  • Summulae, 1529.
  • De ratione tegendi et detegendi secretum, 1541
  • In dialecticam Aristotelis commentarii, 1544
  • In VIII libros physicorum, 1545
  • Deliberacion en la causa de los pobres, 1545
  • De natura et gratia libri III, 1547
  • Comment. in Ep. ad Romanos, 1550
  • De justitia et jure, 1553.
  • In IV sent. libros comment. 1555-6.
  • De justitia et jure libri X, 1556

Referanser rediger

  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ J.J. Pérez, I. Sols Domingo de Soto en el Origen de la Ciencia Moderna Revista de filosofía, ISSN 0034-8244, nr. 12, 1994, s. 455-476
  3. ^ Duhem, Pierre (1913). Etudes sur Léonard de Vinci (fransk). 3. Hermann. OCLC 612509355. 
  4. ^ Wallace, William A. (2004). Domingo de Soto and the Early Galileo. Aldershot: Ashgate Publishing. ISBN 0-86078-964-0. 

Litteratur rediger

  • Merio Scattola: «Naturrecht als Rechtstheorie: Die Systematisierung der ‚res scholastica‘ in der Naturrechtslehre des Domingo de Soto», i: Die Ordnung der Praxis. Neue Studien zur spanischen Spätscholastik, utg. av Frank Grunert/Kurt Seelmann, Tübingen 2001, s. 21–48.
  • José Barrientos García: Un siglo de moral económica en Salamanca (1526-1629): Francisco de Vitoria y Domingo de Soto. Salamanca : Ediciones Universidad Salamanca, 1985. ISBN 978-84-7481-345-6.
  • Venancio Diego Carro: Domingo de Soto y su doctrina jurídica. Madrid : Real Academia de Ciencias Morales y Políticas, 1943. ISBN 978-84-7296-047-3.
  • María Pilar Cuesta Domingo: Domingo de Soto: aportación bibliográfica. Caja de Ahorros y Monte de Piedad de Segovia. Obra Social y Cultural, 1996. ISBN 978-84-920063-6-6.
  • Domingo Ramos-Lissón, Domingo: La ley, según Domingo de Soto. Pamplona: EUNSA, 1976. ISBN 978-84-313-0230-6.
  • Jaime Brufau Prats: El pensamiento político de Domingo de Soto y su concepción del poder. Salamanca : Ediciones Universidad Salamanca. ISBN 978-84-7481-916-8.
  • Félix F. Santolaria Sierra: El gran debate sobre los pobres en el siglo XVI: Domingo de Soto y Juan de Robles 1545. Ariel, 2003. ISBN 978-84-344-6670-8.
  • José María Garrán Martínez: La prohibición de la mendicidad : la controversia entre Domingo de Soto y Juan de Robles en Salamanca (1545). Salamanca : Ediciones Universidad Salamanca, 2004. ISBN 978-84-7800-631-1.
  • Juán Cruz Cruz: La ley natural como fundamento moral y jurídico en Domingo de Soto. Pamplona : EUNSA, 2007. ISBN 978-84-313-2472-8.
  • William A. Wallace: Domingo de Soto and the early Galileo: essays on intellectual history. Aldershot, Hants, England; Burlington, 2004. ISBN 0-86078-964-0.

Eksterne lenker rediger