Diskusjon:Oktogonale kirker i Norge

Oktogonale kirker i Norge er en anbefalt artikkel, noe som betyr at den har gått gjennom en prosess og blitt ansett av brukere på Wikipedia som spesielt velskrevet, lesverdig og til inspirasjon for andre artikler.

M O Haugen (diskusjon) 31. des. 2015 kl. 16:59 (CET)

Oktogonale kirker i Norge har vært utvalgt artikkel og var på Wikipedias forside uke 27, 2016.

Videre arbeid

Takk for gode kommentarer. Med tid og stunder skal jeg ta en titt på det bygningstekniske om jeg finner noe god litteratur om akkurat det temaet. Muligens skrive litt mer generelt kunsthistorisk, tar imot tips om litteratur. --Mvh Erik d.y. 31. des. 2015 kl. 16:58 (CET)

Referanser i ingressen

Det er vel vanlig å la ingressen stå uten lenker ned til referanseseksjonen, og heller sette disse inn i artikkelteksten der emnet er grundigere omtalt? Kandidatprosessen gikk med feriehus forbi. Artikkelen ser omfattende ut, jeg gleder meg til å lese! Kjersti L. (diskusjon) 3. jan. 2016 kl. 17:46 (CET)

Jepp. Det står på jobbelisten, planen er å fikse ingressen slik at den gir hovedpunktene i brødteksten, med kilder i brødteksten og ikke i ingressen. --Mvh Erik d.y. 3. jan. 2016 kl. 18:05 (CET)

Aktuelle bilder

Interiør

• 
  Himling med tau fra kirkeklokkene
• 
  Søylene som bærer tak med takrytter og klokker i Gamle Stordal, tau fra klokkene såvidt synlig
• 
  Viser lafting i overgang mellom skip og kor, Flekkefjord
• 
  Søyler under langsgående bjelker i Bakke kirke
• 
  Hadsel der alter ikke står i et adskilt kor
• 
  Alter i enden av den langstrakte åttekanten, Hylestad
• 
  Prekestolen på det butte hjørnet mellom skip og kor, Leikanger
• 
  Prekestolsalter, Røros
• 
  Inntrykk av det åttekantede skipet (koret tilbygd senere), Vang i Ridabu

--Mvh Erik d.y. 11. jan. 2016 kl. 14:47 (CET)

Grosch’ åttekantkirker

Det kan synes som om noen mener at alle Grosch' åttekantkirker er laget over samme lest, men det er de jo ikke. For eksempel er Tangen og Hidra åpenbart forskjellige fra de enkle kirkene som ble oppført i Valdres og Ådal. Vi bør rydde opp i disse som typer og når det gjelder kronologien. Rekkefølgen for innvielse i Valdres og Ådal er i alle fall Rogne (1857), Begnadalen (1859), Nes (1860) og Hval (1862). Kilebygda (1859) ser også ut til å kunne være oppført etter samme typetegninger, og ved første øyekast ser Skåre ut til å passe inn i mønsteret, uten at jeg har finstudert den. (Jeg bygger dette mest på østlandskirkene.)

Oppslaget her gir inntrykk av at Nes representerer et slags utgangspunkt. Christie & Christie («Norges kirker») kan misforstås når det gjelder forholdet mellom kirkene. I oppslagene om Begnadalen, Hval og Nes får man inntrykk av at Begnadalen er originalen, tegnet i 1854 og innviet i 1859. I oppslaget om Rogne fremstår imidlertid denne som den opprinnelige, og det vises til J.C. Eldals bok fra 1982 om Grosch (som jeg p.t. ikke har tilgang til; er den ikke på Bokhylla?). Litteraturen om Kilebygda kirke har jeg ikke foran meg nå, men kirken skal være oppført av byggmester Gunnar Kongerød etter en typetegning.

Påstanden om typetegning(er) virker rimelig ut fra at disse fem-seks kirkene er/var så pass like – og altså med Rogne som den eldste. (Hval har litt lavere takrytter, Nes og Hval har noe lengre sakristiutbygg enn de andre – forlenget etter opprinnelig innvielse. Ellers er det naturlig nok små forskjeller i vinduer og andre detaljer.)

Kirkene utenfor Østlandet har jeg ikke lest om og satt meg inn i, så det er fint om noen tar seg av det. Førsteinntrykket av Dverberg kirke er at den virker enklere i utformingen, og for øvrig er ikke Hadsel kirke og tidligere Sørreisa kirke, som begge er nevnt i Dverberg-oppslaget, tatt med her. Bør disse skilles ut som en egen serie? Mo i Nord-Odal virker for meg mer som en mellomting mellom de enkle Valdres/Ådal-kirkene og den litt mer forseggjorte Tangen kirke, og jeg synes altså ikke at Hidra ligner på noen av de andre. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Vinguru (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Takk for gode observasjoner. Når det gjelder Grosch er dette litt uklart og jeg bør kanskje se på litt andre kilder. Såvidt jeg forstår laget Grosch flere typetegninger som en slags katalog å velge i. Jeg er usikker på om tegningen av Nes kirke var en typetegning eller laget særskilt (på bestilling). Jeg vil også anta at tegningene ble resirkulert uformelt. Feks Eresfjord kirke er det ikke oppgitt arkitekt, bare at menigheten fikk tilsendt tegninger, det kan godt være Grosch' tegninger som ble gjenbrukt (etter stilen å dømme). Grosch typetegning er gjengitt i en av kildene jeg har brukt. Tangen i Stange tror jeg Grosch tegnet på bestilling, altså ikke en typetegning. --Mvh Erik d.y. 25. jan. 2016 kl. 20:51 (CET)

Jeg ser nå på kildene til dette og Eldals plansjer viser Grosch' mønstertegning, men bare en perspektivttegning, ikke en plantegning og i forskjellige snitt som Nes kirke. Mvh Erik d.y. 27. jan. 2016 kl. 19:46 (CET)

Bilder til evt senere bruk

Wilhelm von Hannos eksteriørtegning av Trefoldighetskirken med den åttekantede kuppelen.

Ikke spesielt typisk for åttekantkirkene, selv om det er interessant. Lagres her. --Mvh Erik d.y. 29. jan. 2016 kl. 20:25 (CET)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 3 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Oktogonale kirker i Norge. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20151208141332/http://arkitekturguide.uit.no/details.php?image_id=515&mode=search&l=norwegian til http://arkitekturguide.uit.no/details.php?image_id=515&mode=search&l=norwegian
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20151208110610/http://arkitekturguide.uit.no/details.php?image_id=1074&l=norwegian til http://arkitekturguide.uit.no/details.php?image_id=1074&l=norwegian
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20151208103938/http://arkitekturguide.uit.no/details.php?image_id=511&sessionid=f5027fca9f95201c9119cd13923dc943&l=norwegian til http://arkitekturguide.uit.no/details.php?image_id=511&sessionid=f5027fca9f95201c9119cd13923dc943&l=norwegian

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 18. mai 2018 kl. 23:54 (CEST)

Størrelse

Som antydet på diskusjonssiden for Tynset kirke er det ingen uimotsigelig sannhet at Tynset er den største laftede åttekantkirken. Det kan være vanskelig å fastslå opprinnelig antall sitteplasser i en kirke, ihvertfall om man ikke har tilgang til pålitelig litteratur, og antallet plasser i dag er gjerne redusert bl.a. av branntekniske hensyn. Siden det vises til kirkeleksikonet for Tynset, er det imidlertid på sin plass å påpeke at samme bokverk opererer med 800 plasser for Åmot i Nord-Torpa, mot 70 for Tynset. Kirkesøk opererer i dag med hhv. 550 og 391. Vinguru (diskusjon) 22. aug. 2019 kl. 09:07 (CEST)

Jeg endret til «en av de største», synes det du er innenfor eller bør vi bare skrive «stor». Størrelse er vrient fordi som du skriver er antall tillatte nå ofte mindre enn det faktiske antall stoler/seter. Kongsberg kirke har i prinsippet 2400, men bare 1100 av sikkerhetshensyn. Med slike tall er det vanskelig å si hva som er den største. Alternativet er å basere seg på kvadratmeter, men den infoen mangler ofte i kildene. --Vennlig hilsen Erik d.y. 22. aug. 2019 kl. 17:47 (CEST)

Nettopp derfor er jeg litt skeptisk til å omtale slikt for kategorisk. Hvis vi nevnet både Trysil og Åmot som blant de større, er det vel innenfor. Vinguru (diskusjon) 22. aug. 2019 kl. 21:32 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Oktogonale kirker i Norge. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20151208081219/http://www1.uis.no/fag/Learningspace_kurs/guide/Tidslinjer/Arkitekturhistorie/tekstsider/barokken/n_barokken.htm til http://www1.uis.no/fag/Learningspace_kurs/guide/Tidslinjer/Arkitekturhistorie/tekstsider/barokken/n_barokken.htm

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 22. jan. 2021 kl. 14:38 (CET)