Dinitrogenoksid

kjemisk forbindelse

Dinitrogenoksid (best kjent som «lystgass» eller «lattergass») er en fargeløs, ikke-brennbar gass ved romtemperatur og atmosfærisk trykk med en behagelig, lett søtlig lukt. Navnet «lattergass» skyldes virkningen den har på mennesker som inhalerer den, og den brukes også som beroligende middel, særlig av tannleger og på sykehus. Dinitrogenoksid er på Verdens helseorganisasjon sin liste over essensielle medisiner. [1]

Dinitrogenoksid
Systematisk (IUPAC)-navn
nitrous oxide
Identifikatorer
CAS-nummer10024-97-2
ATC-nummerN01AX13
PubChem948
DrugBankDB06690
ChemSpider923
Kjemiske data
FormelN₂O
Molmasse44,001 g/mol
SMILESN#[N+][O-]
SynonymerLystgass, Lattergass
Fysiske data
Tetthet1,977 g/cm³
Smeltepunkt-90,8 °C
Kokepunkt-88,5 °C

Historie

rediger

Dinitrogenoksid ble oppdaget i 1772 av Joseph Priestley, og i 1790-årene eksperimenterte Humphry Davy sammen med noen venner (deriblant poetene Samuel Taylor Coleridge og Robert Southey) med å inhalere gassen. De oppdaget fort dinitrogenoksidets sløvende virkning på smertesansen uten at personen mister bevisstheten helt, og siden er stoffet blitt brukt som bedøvelsesmiddel.

Tekniske anvendelser

rediger

Dinitrogenoksid brukes som

  • Bedøvelsesmiddel.
  • Drivgass til næringsmidler på sifonflaske, for eksempel fløtekrem.
  • Oksideringsmiddel for stempelmotorer. Dinitrogenoksid leverer mer oksygen til motorens forbrenning per volumenhet enn atmosfærisk luft.
  • Beskyttende atmosfære i potetgullposer.

Virkning på kroppen

rediger

Ved innånding forårsaker dinitrogenoksid ufølsomhet overfor smerte, samt eufori, svimmelhet og i visse tilfeller en svakt afrodisisk virkning. Virkningen varer svært kort, opptil cirka fem minutter etter en inhalering. Større doser over kort tid kan dessuten medføre mild kvalme eller varig svimmelhet. Gassen i seg selv er ikke giftig, men kan fortrenge oksygenet i innåndingsluften og dermed føre til kvelning. Lengre tids bruk i større mengder er forbundet med symptomer som minner om mangel på B12-vitamin, blodmangel og skader på nervesystemet.

Dinitrogenoksid som rusmiddel

rediger
 
En Krempatron med ballong og en «cracker» brukt for å åpne patronen.

Dinitrogenoksid er et hallusinogent, mer presist et dissosiativt rusmiddel. Rusen kan gi en følese av avstand fra virkeligheten, milde synsforandringer, svimmelhet, latter og endringer i hørsel. Lyder blir ofte oppfattet som intense. Mange opplever at alt de hører blir forvrenget og overdøvet blant annet av pipelyder eller Hvit støy. Man kan også oppleve at lyder blir dempet.[2] Lyder blir av mange oppfattet som å ha en metallisk klang.[3]

I Norge

rediger

Det er ikke ulovlig å kjøpe, oppbevare eller å bruke dinitrogenoksid i Norge, men det er ulovlig å selge det til rusformål.[4]

Virkning i forbrenningsmotorer

rediger

Når dinitrogenoksid varmes opp til cirka 300 grader Celsius deler molekylet seg til oksygen og nitrogen. Ved injeksjon av dinitrogenoksid i en motor betyr dette at mer oksygen er tilgjengelig under forbrenningen. Fordi det nå finnes mer oksygen, kan det injiseres mer drivstoff, slik at den samme motoren nå produserer mer kraft. Lystgassinjeksjon er en av de enkleste metodene for å øke effekten i en bensinmotor.

Dinitrogenoksid har også en annen effekt som forbedrer ytelsen ytterligere. Når det fordamper, gir lystgass en betydelig avkjølende effekt på inntaksluften. Når temperaturen reduseres økes luftens tetthet, og dette resulterer i en større mengde oksygen inne i sylinderen.

Problemet med lystgass er at gasstanken krever mye plass, selv om det er komprimert til en væske, og motoren trenger mye av det. En motor med fem liter slagvolum som roterer med 4 000 omdreininger per minutt (r/min) forbruker ca. 10 000 liter luft per minutt. Dette betyr at det ville forbrukes en enorm mengde av lystgass for å kjøre en bil kontinuerlig over lang tid. Derfor bruker sjåføren det svært selektivt og i korte perioder ved å trykke på en knapp eller tilkoblet sensor på gasspedalen, slik at det kun er ved fullt gasspådrag det kobles inn.

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «WHO model list of essential medicines - 22nd list, 2021». www.who.int (engelsk). Besøkt 28. februar 2022. 
  2. ^ «Nitrous». PsychonautWiki (engelsk). Besøkt 23. februar 2022. 
  3. ^ «Lystgass». rusopplysningen.no. Besøkt 23. februar 2022. 
  4. ^ «Lystgass». rusopplysningen.no. Besøkt 23. februar 2022.