Digerofsen var en ekstremflom som fant sted på 1340-tallet. Flommen rammet Vågåmo i Innlandet ved at Ottas sideelv Finna fant nytt løp, der den skal ha tatt liv og rasert terreng og gårder. Den skal også ha demmet opp Vågåvatnet, slik at det fikk dagens størrelse. Den skal ha vært verre enn den langt mer kjente storofsen i 1789.[1].

Geologiske undersøkelser viser at hendelsen har funnet sted, men dokumentasjonen er begrenset, og lite er kjent om digerofsen. Også dateringen er usikker. Én kilde oppgir at den skjedde sju år før svartedauden[2], dvs. 1342. Den kan ha hatt tidsmessig sammenheng med 1000-årsflommen som rammet Tyskland i august 1342, uten at det kan dokumenteres. På denne tiden eksisterte imidlertid flere klimatiske likhetsfaktorer som kan ha ført til lignende hendelser flere steder i Europa. Digerofsen er også datert til 1348, ett år før svartedauden og tre år etter at en flomkatastrofe i Gauldalen ifølge islandske annaler skal ha krevd 500 menneskeliv.[3]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 6. februar 2015. Besøkt 6. februar 2015. 
  2. ^ Høgåsen, O.M. 1953. Vågå herad. Norske gardsbruk, Oppland, fylke III, Gudbrandsdalen, bind XI: 1006-1008.
  3. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 6. februar 2015. Besøkt 6. februar 2015. 

Eksterne lenker rediger