Det britiske toktet mot Martinique i 1762

Det britiske toktet mot Martinique var en militæroperasjon fra januar til februar 1762 og var en del av sjuårskrigen.

Opptakt rediger

Etter at Dominica overga seg til britiske styrker, ventet franskmennene på Martinique at den samme ekspedisjonen var på vei til dem. De ønsket derfor å forsterke forsvaret sitt. Den franske styrken på Martinique besto av 1 200 regulære soldater og 7 000 lokale militssoldater, samt 4 000 innleide kaprere. I tillegg gjorde fjellterrenget på øya at den var forholdsvis enkel å forsvare.

De nærliggende britiske øyene gjorde det de kunne for å støtte moderlandet:

  • Antigua sendte svarte og deler av den gamle garnisonen sin, som ikke hadde forlatt øya siden dronning Annes dager;
  • Barbados sendte 500 svarte og 500 hvite menn.

De første troppene kom til Carlislebukta var en avdeling fra Belle-Isle i Newfoundland. Den 24. desember 1762 kom hovedarméen fra Amerika kommandert av general Robert Monckton til Carlislebukta. Alt i alt hadde Monckton om lag 8 000 mann.

Angrepet på Martinique rediger

Den 5. januar 1762 lettet de britiske transportskipene anker og seilte på lesiden av øya, eskortert av flåten til admiral Rodney forbi Pitons på Saint Lucia og forbi havnen Castries. To dager senere ankret den britiske amfibiestyrken opp i Sainte-Anne-bukten, like rundt sørenden av Martinique på vestsiden. To brigader ble sett i land i Leser Anses-d'Arlet, en bukt lenger opp på vestkysten, og herfra marsjerte de sørover til bukten som utgjør havnen i hovedstaden, Fort-Royal. Det var derimot umulig for dem å transportere kanonene sine, og de ble sendte tilbake, om bord i båten.

Den 16. januar ble hele den britiske arméen satte i land ved Case Navire, litt nord for Negro Point. Dette neset er nordenden av havnen, og herfra gikk det veier østover, over fjellene, til Fort Royal, om lag 5 km unna. Denne veien var blokkert av dype raviner, og franskmennene hadde reist redutter på hvert strategiske punkt, plassert batteri på åsen Morne Tortenson ovenfor veien. Monckton måtte derfor sette opp batteriet for å stoppe de franske kanonene før han kunne komme seg videre.

Den 24. januar var de britiske batteriene satt opp og ved daggry startet et generelt angrep mot de franske batteristillingene på Morne Tortenson. Samtidig ble en avdeling sendt mot fiendens høyreflanke. Troppene stormet post etter post og klokken 09:00 hadde de kontroll over hele Morne Tortenson med kanonene og skyttargravene som lå her. Franskmennene trakk seg tilbake i stor uorden, noen til Fort Royal og andre til Morne Grenier, en høyereliggende ås nord for Morne Tortenson. Samtidig gikk to brigader under Haviland og Walsh til angrep på andre franske stillinger nord for Morne Tortenson og etter store vanskeligheter på grunn av det bratte terrenget klarte de å drive franskmennene tilbake til Morne Grenier. Tapene til britene under denne kampen var 33 offiserer og 350 mann, som ble drept eller skadet. Den 25. januar startet Monckton, som nå var innenfor rekkevidde av Fort Royal å sette opp batteriet mot festningen. Gjentagende kanonild fra Morne Grenier gjorde at han i stedet måtte rette kanonene sine mot denne stillingen først. Om ettermiddagen 27. januar, før Monckton fikk sjanse til å angripe dem, rykket franskmennene på Morne Grenier brått frem i tre kolonner og gikk til angrep på brigaden til Haviland og det lette infanteriet i arméen til venstre for Monckton. Under dette angrepet blottla en fransk kolonne flanken sin og ble nesten meiet ned. De to gjenværende kolonnene ga etter og de flyktet tilbake til Morne med Grenier og britene jagende etter seg. Mørket senket seg, men de britiske offiserene ville ikke stoppe før alle franskmennene var fjernet fra åsen og de hadde erobret alle kanonene. Monckton sendte flere tropper for å støtte forfølgerne. Kl 01:00 den 28. januar var Morne Grenier sikret. Litt mer enn 100 briter mistet livet eller ble drept. Batteriene på Morne Tortenson ble så demontert og nytt batteri ble satt opp innenfor 370 meter fra festningen.

Den 3. februar overga Fort Royal seg og innen 12. februar hadde resten av øya overgitt seg.

Ettervirkning rediger

Fra 26. februar til 3. mars sendte Monckton avdelinger til øyene Saint Lucia, Grenada og Saint Vincent, og alle overga seg uten motstand. Monckton hadde alt gjort seg klar til å ta Tobago da han fikk ordre om å gå til angrep på HavanaCuba.

Martinique ble gitt tilbake til Frankrike etter Paris-traktaten i 1763.

Kilder rediger

  • Fortescue, J. W., A History of the British Army Vol. II, MacMillan, London, 1899, s. 538-541.