Antoine Louis Claude Destutt de Tracy

(Omdirigert fra Destutt de Tracy)

Antoine Louis Claude Destutt de Tracy (født 20. juli 1754 i Paris, død der 9. mars 1836), comte de Tracy, var en fransk aristokrat, filosof, politiker og militær. Han er mest kjent som den som skapte begrepet «ideologi».

Antoine Louis Claude Destutt de Tracy
Antoine-Louis-Claude Destutt de Tracy.png
Født20. juli 1754[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
ParisRediger på Wikidata
Død9. mars 1836[1][3][5][6]Rediger på Wikidata (81 år)
ParisRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Filosof, politiker, samfunnsøkonom, militærRediger på Wikidata
Embete Parlamentsmedlem i Frankrike, medlem av pairkammeret, medlem av Sénat conservateur, stol nr. 40 i Académie françaiseRediger på Wikidata
Utdannet ved Universität Straßburg, Université de StrasbourgRediger på Wikidata
Barn Victor Destutt de Tracy, Émilie Destutt de TracyRediger på Wikidata
Parti Society of ideologuesRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Gravlagt Père LachaiseRediger på Wikidata
Medlem av Académie française (1808–), Académie des sciences morales et politiquesRediger på Wikidata
Utmerkelser Kommandør av Æreslegionen, Nobility of the First French EmpireRediger på Wikidata

Destutt de Tracy, byste av David d'Angers (1837).

BiografiRediger

Slekten var av skotsk herkomst, og var blitt grever av Tracy. Faren var en framstående militær.

Antoine Louis Claude Destutt de Tracy studerte ved universitetet i Strasbourg, og innledet deretter sin militære karriere. Destutt de Tracy ble oberst ved infanteriet i 1776. Da den franske revolusjon brøt ut, tok han aktivt del i regjeringen i provinsen Bourbonnais. I den konstituerende nasjonalforsamlingen fikk han snart avsmak for ekstremistene, og av den grunn, etter at som maréchal de camp en kort tid ha ført befal over nordarméens kavaleri, forlot han Frankrike i 1792 sammen med sin venn La Fayette.

I Auteuil begynte han å studere naturvitenskap med Condorcet og Pierre-Jean-Georges Cabanis.

Han vendte så tilbake, og under Skrekkveldet satt han fengslet i ett år. Han brukte tiden til å studere Étienne Bonnot de Condillac og John Locke, og dermed oppgav han det naturvitenskapelige studium til fordel for filosofien. Han satt frihetsberøvet til Robespierres fall (juli 1794) befridde ham. I 1795 ble han med i Institut de France, etter at han hadde latt sine skrifter komme i sirkulasjon, de skrifter som senere la grunnlaget for hans hovedverk Eléments d'idéologie.

Under Napoleon Is regjering var Destutt senator, men han tilhørte imidlertid «ideologenes» krets i Auteuil, som Napoleon avskydde. Foruten Destutt ingikk Constantin-François de Chassebœuf de Volney, Cabanis och Dominique Joseph Garat i denne krets. Ved restaurasjonen i 1814 ble han pair de France, men tilhørte like fullt den liberale opposisjonen og nølte ikke i 1830, da nesten blind, å kjempe på barrikadene. Hans fornuftsfilosofi og laissez-faire-økonomi var uforenlig med Napoleons politikk.

Destutt var siden 1808 medlem av det franske akademi, og innehadde stol 40 etter Cabanis. Etter hans død ble han på denne stoletterfulgt av François Guizot.

VerkRediger

Destutts hovedverk er Elements d’idéologie (4 bind, 1817-1818; nytt opplag 1824-25), et forsøk på en naturvitenskapelig forklaring av sjelslivet. Videre må nevnes hans berømte Commentaire sur l'esprit des lois de Montesquieu (1817; flere opplag), Essai sur le génie, et les ouvrages de Montesquieu (1808) og Traité de la volonté.

Han kunne imidlertid ikke finne tilfredsstillelse i sine læremestere Condorcets og Cabanis' utpreget materialistiske og sensualistiske tankeretninger, og utviklet dem derfor og sammenførte dem i et eget tankesystem. Ideologi ble for Destutt betegnelsen på en psykologisk side av mennesket, læren om en sammensetning av idéer, og hans egen ideologi betegnet han som «et delemne av zoologien». Han delte inn bevisstheten i fire instanser: persepsjon, hukommelse, dømmekraft og vilje - alle disse var, mente Destutt, forskjellige slag av sinnsbevegelser. Hans bevissthetsfilosofi fikk imidlertid ikke vesentlig gjennomslagskraft.

Verkene om filosofen Montesquieu vekket blant andre Thomas Jeffersons oppmerksomhet - han oversatte Commentaire sur l'esprit des lois de Montesquieu til engelsk i 1811, og de to korresponderte i mange år. Blant andre som har tatt inntrukk fra Destutt de Tracy kan nevnes David Ricardo, Stendhal, Augustin Thierry, Charles Comte og Charles Dunoyer.[7][8] Framfor alt påvirket han Karl Marx nær denne kritiserte de tyske idealistene og la fram sin egen ideologi; for Marx var imidlertid «ideologi» en pejorativ betegnelse.[9] Destutt de Tracy og Jean-Baptiste Say regnes til den franske liberale skoles grunnleggere.[7] Hans og de øvrige ideologenes teorier innen psykologi ble videreutviklet av William James og Carl Lange, og ble kjent under navnet James-Lange-teorien.[10]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Antoine-Louis-Claude, Comte Destutt de Tracy, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Antoine-Louis-Claude-Comte-Destutt-de-Tracy, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som de TRACY Antoine, Louis, Claude Destutt, CTHS person-ID 118363, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 14791[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 17509[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ GeneaStar, oppført som Antoine Destutt De Tracy, GeneaStar person-ID destuttdetracya[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. august 2007. Besøkt 15. september 2007. 
  8. ^ http://www.econlib.org/library/Tracy/DestuttdeTracyBio.html
  9. ^ http://www.semioticon.com/seo/I/ideology.html
  10. ^ http://www.bartleby.net/65/de/Destuttd.html