Carl Lange

Dansk lege som kom med store bidrag innen feltene nevrologi, psykiatri og psykologi.
«Carl Lange» er også en novelle av Kjell Askildsen, i boka Thomas F's siste nedtegnelser til almenheten

Carl Georg Lange (1834–1900) var en dansk nevrolog og psykolog. Han er blitt best kjent for sitt arbeid med det som er blitt kalt James-Langes teori.

Carl Lange
Født4. des. 1834[1][2]Rediger på Wikidata
Vordingborg
Død29. mai 1900[2][3]Rediger på Wikidata (65 år)
København
BeskjeftigelsePsykolog, lege, nevrolog, psykiater Rediger på Wikidata
Utdannet vedKøbenhavns Universitet
Metropolitanskolen
FarFrederik Lange
SøskenFritz Lange
Julius Lange
BarnSven Lange
NasjonalitetDanmark

Carl Lange

Liv og virke rediger

Carl Lange kom fra en velstående familiebakgrunn. Han tok en meget god medisinsk eksamen i 1859 ved Københavns Universitet, gjorde den sedvanlige kandidattjenesten.

Karriere rediger

Han ble i 1863 sendt til Grønland for å undersøke helsetilstanden der. Han var reservemedikus ved Frederiks Hospital 1863-66 og assisterende lege ved Almindeligt Hospital 1866-67, men reiste deretter utenlands for å studere mikroskopi og nervesykdommer. Årene 1869-71 holdt han forelesninger i nevrologi og ble i 1875 dosent i patologisk anatomi, hvorpå han i 1877 ble lektor og i 1885 professor. Lunds universitet utnevnte ham til æresdoktor i 1893.

Lange var årene 1872-76 var distriktslege i København, senere kommunelege der 1872-76, og fra 1883 var han borgerrepresentant i samme by. Han organiserte også flere utstillinger, som for eksempel de to hygieniske i 1887 og 1888. Han var medstifter av Silkeborgs vannkuranstalt og av Selskabet til sundhedsplejens fremme og medlem av en lang rekke komitéer, delvis av internasjonal art, og var sekretær ved legekongressen i 1884.

Forskning rediger

På tidlige stadier av sitt virke offentliggjorde Lange sin forskning vedrørende afasi, bulbarparalyse, tabes dorsalis og ryggmargspatologier.

Samtidig med William James utviklet Carl Lange den teori at emosjoner hadde rent fysiologiske røtter, og derfor kalles dette for James-Lange-teorien. Men forskjellig fra William James hevdet Carl Georg Lange uttrykkelig at utvidelser av blodkarene var en emosjon.

I 1886 publiserte Lange et eksposé om den så langt ikke legevitenskapelig beskrevne sykdom med periodiske depresjoner uten manier, noe som i senere tid ble gitt det internasjonale fagmanualnavnet Major Depressive Disorder. Han hevdet at denne lidelse var svært vanlig innen hans legepraksis. Carl Georg Lange beskjeftiget seg dessuten i forlengelsen av dette med litiumets psykotrope virkning. Hans forskning på dette område gikk imidlertid i glemmeboken, skjønt samme tematikk ble grepet fatt i senere av John Cade og Mogens Schou og videreført - uten at de var kjent med Langes funn.

Referanser rediger

  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Dansk biografisk leksikon, oppført som C. Lange, Dansk Biografisk Leksikon-ID C._Lange[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, oppført som Carl Georg Lange, BNF-ID 13002784v[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • Amdisen, A (1985). «Carl Lange på fransk visit i psykiatrien». Dansk Medicinhistorisk Aarbog. 14: 9–40. 
  • Lange, Carl (1868). «On acute bulbar paralysis». Hospitalstidende: 201–203, 205–207, 209–212. 
  • Lange, Carl (1871–1876). Copenhagen: E. Jespersen. 
  • Lund, M (1991). «C. Lange – Danmarks første neurolog». Bibliotek for Læger (153): 362–377. 
  • Schioldann, Johan (2001). Book: In Commemoration of the Centenary of the Death of Carl Lange. The Lange Theory of 'Periodical Depressions' - A Landmark in the History of Lithium Therapy. Adelaide: Adelaide Academic Press. s. 200. 
  • Schioldann, Johan (2009). History of the Introduction of Lithium into Medicine and Psychiatry. Adelaide: Adelaide Academic Press. s. 390. 
  • Snorrason, E (1973). «Carl Lange». Dictionary of Scientific Biography. 8: 7–8. 

Bibliografi i utvalg rediger

  • Forelæsninger over rygmarvens patologi (1871-76)
  • Bidrag til kundskab om den kroniske rygmarvsbetændelse (1874)
  • Speciel patologisk anatomi og patogenese, I (1883-93)
  • Om sindsbevægelser (1885)
  • Über Gemütsbewegungen. Ihr Wesen und ihr Einfluß auf körperliche, besonders auf krankhafte Lebenserscheinungen. Ein medizinisch-psychologische Studie. Thomas, Leipzig (1887)
  • Om periodiske depressionstilstande og deres patogenese (1886 och 1895)
  • Erindringsord til forelæsninger over alm. patologisk anatomi (1896)
  • Bidrag til nydelsernes fysiologi som grundlag for en rationel æstetik (1899)

Dessuten publiserte han en mengde mindre artikler, særlig i Hospitalstidende, som han var redaktør for 1866-92.

Eksterne lenker rediger