Hydroterapi

Hydroterapi er behandlingsmetoder med bruk av vann. Terapiformen kan innebære hele eller delvis bad med stigende eller fallende temperatur, kalde fotbad, varme bad, eller dampbad.

En pasient gjennomgår hydroterapi i 1902

Ulike tilsetninger i vannet som kullsyre, olje, svovel, urter, mineraler eller andre stoffer kan ifølge hydroterapeuter ha en legende virkning. I enkelte tilfeller vil undervannsmassasje inngå som en del av behandlingen.

Metoden benyttes mot svært ulike plager, blant annet ved revmatisme, hudinfeksjoner, eksem, psoriasis og for å stimulere immunapparatet og blodomløpet. Det finnes foreløpig lite dokumentasjon som bekrefter at metoden har noen effekt. Revmatikere synes likevel å foretrekke vanntemperaturer omkring 35 grader som det som bedrer deres her-og-nå-bevegelighet, og rapporterer stivningstendenser i leddene dersom temperaturen synker noen få grader.

I terapeutisk øye har hydroterapi vært brukt innenfor ulike kulturer siden Romerrikets storhetstid.

Badesteder vokste fram ved naturlige mineralholdige eller varme kilder. I Tyskland er der vokst fram byer, med navn som begynner på «Bad». Enkelte av disse ble flittig besøkt av adelige og rike mennesker fra hele datidens Europa, noe blant annet bygningsmassen både for badestedet og herskapsboligene rundt bærer preg av. I Bad Ems finner man også en russisk ortodoks kirke, bygd for medlemmer av den tids russiske adel, foruten en katolsk. I Budapest er noen varmtvannskilder offentlige og populære for både fastboende og turister.

Se også

• Naturopati

Eksterne lenker

• Hydroterapi – Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (NIFAB)