Vasodilator
(Omdirigert fra «Vasodilatasjon»)
Vasodilatorer (Lat: Vas=åre, dilatare=å utvide) er nerver eller forbindelser, endogene eller legemidler, som gir utvidelse av blodårer, vasodilatasjon. Dette skjer ved avslapning av glatt muskulatur i åreveggen, og gir et fall i blodtrykket fordi det blir mer plass til blodet. Vasodilatasjon gir større gjennomblødning i et vev. Rødming skyldes vasodilatasjon i huden. Det motsatte fenomenet, sammentrekning av blodkar kalles vasokonstriksjon.
Kroppsegne forbindelser som gir vasodilatasjon - og legemidler som utnytter effekten
rediger- Adrenalin og noradrenalin vasodilaterer arterioler i skjelettmuskulatur (Via beta-2-reseptorer). I annet vev gir adrenalin og noradrenalin vasokonstriksjon.
- Alfablokkere hemmer adrenalinets konstringerende effekt, og er dermed vasodilatorer
- L-Arginin
- Atrielt natriuretisk peptid (ANP) – er en svak vasodilator.
- Bradykinin
- Histamin
- Komplementproteiner C3a, C4a og C5a virker ved å utløse histaminfrisetting fra mastceller og basofile granulocytter.
- Niacin (aka nikotinsyre)
- Nitrogenoksid
- Nitroglycerin
- Isosorbid mononitrat & Isosorbid dinitrat
- Pentaerytritol Tetranitrat (PETN)
- Nitroprussid
- PDE5 inhibitorer: Disse forbindelsene øker effektene av nitrogenoksid indirekte
- Platelet activating factor (PAF)
- Prostacyklin (PGI2) og andre prostaglandiner.
- Tetrahydrocannabinol (THC) – den dominerende forbindelsen i cannabis. Den milde vasodilaterende effekten gir røde øyne (sklera) hos cannabisforbrukere.
- Papaverin et alkaloid fra opiumsvalmuen.