Prostaglandin
Prostaglandiner er en gruppe biologisk aktive umettede fettsyrer med 20 karbonatomer, og utgjør noen av metabolittene til arakidonsyre.
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/62/Prostaglandin_I2.png/250px-Prostaglandin_I2.png)
Navnet prostaglandin er avledet av prostata og skyldes at prostaglandiner først ble isolert fra sædvæske i 1935 av den svenske fysiologen Ulf von Euler.[1]
Egenskaper
redigerProstaglandinene utøver sin effekt ikke via plasma, men intra- eller intercellulært i samme vev som de dannes. De regnes derfor ikke som hormoner, men som autokoider.
Prostaglandiner utøver en rekke effekter, blant annet på blodplatefunksjon, blodgjennomstrøming (blant annet i nyrene), i smerte, i livmoren under fødsel og menstruasjonsforstyrrelser, i nevrotransmisjon, i produksjonen av magesyre og for funksjonen av bukspyttkjertelen.
Medikamenter
redigerNSAIDs er en gruppe medikamenter som hemmer syntesen av prostaglandiner ved å hemme enzymet cyklooksygenase som inngår i omdanningen fra arakidonsyre.
Syntetiske prostaglandiner brukes til
- Å indusere fødsel eller abort (PGE2 eller PGF2, med eller uten mifepriston, en progesteronantagonist)
- For å forhindre lukking av ductus arteriosus i nyfødte med enkelte typer medfødte hjertefeil
- For å forebygge og behandle magesår (PGE)
- Som vasodilator ved omfattende Raynauds fenomen eller iskemi i en ekstremitet
- Ved pulmonal hypertensjon
- I behandling av glaukom (grønn stær)
- For å behandle erektil dysfunksjon/impotens (PGE1 som alprostadil).
Referanser
rediger- ^ Von Euler US. Über die spezifische blutdrucksenkende Substanz des menschlichen Prostata- und Samenblasensekrets. Klin Wochenschr 1935;14:1182–1183.