Histamin

kjemisk forbindelse

Histamin er et nitrogenholdig stoff (amin), en betennelsesmediator som frigjøres for eksempel ved vevskade eller allergiske reaksjoner. Det fungerer også kjemotaktisk på hvite blodceller. Det finnes i store mengder i mastceller og basofile granulocytter, og syntetiseres ved dekarboksylering av aminosyren histidin.[1]

Effektene til histamin skjer via histaminreseptorer (H1,H2,H3,H4) som er G-protein-koblete reseptorer.[2]

H1 gir vasodilatasjon, aktivering av glatte muskelceller og endotelceller og bronkokonstriksjon, hvorav den siste er en av mekanismene bak astma – derfor brukes antihistaminerge stoffer en del som astmamedisin. De siste første er med på å starte/fremme en betennelsesreaksjon[trenger referanse].

H2 finnes på parietalcellene i magesekken og stimulerer produksjonen av saltsyre[trenger referanse].

H3 er mest uttrykt i sentraltnervesystemet, noe i det perifere nervesystemet, og hemmer frigjøring av en rekke neurotransmittorer, i alle fall dopamin, GABA, acetylkolin, noradrenalin og serotonin[trenger referanse].

H4 er funnet en rekke steder, som i beinmargen, brisselen (thymus), milten, hvite blodceller og i tarmen. Den fysiologiske funksjonen er uklar, men har muligens noe med frigjøring av hvite blodceller fra beinmargen å gjøre[trenger referanse].

Histamin i mat

rediger

Histamin finnes naturlig i hermetisert tunfisk, makrell, skalldyr, surströmming, tomat, bringebær, jordbær, rødvin, oster som parmesan og muggoster, pølser/salami, nøtter og sjokolade. Det er først og fremst konserverte og gjærede matvarer som inneholder store mengder histamin[trenger referanse].

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Løvik, Martinus & Halse, Johan. (2018, 20. februar). Histamin. I Store medisinske leksikon. Hentet 12. oktober 2018 fra https://sml.snl.no/histamin.
  2. ^ Sverre K. Steinsvåg (2006) Antihistaminer – til nytte og besvær. Tidsskr. DNL, 19. oktober 2006. Besøkt 2018-10-12.

Eksterne lenker

rediger