Histamin

Histamin er et nitrogenholdig stoff (amin), en betennelsesmediator som frigjøres for eksempel ved vevskade eller allergiske reaksjoner. Det fungerer også kjemotaktisk på hvite blodceller. Det finnes i store mengder i mastceller og basofile granulocytter, og syntetiseres ved dekarboksylering av aminosyren histidin.

Effektene til histamin skjer via histaminreseptorer (H1,H2,H3,H4) som er G-protein-koblete reseptorer.

H1 gir vasodilatasjon, aktivering av glatte muskelceller og endotelceller og bronkokonstriksjon, hvorav den siste er en av mekanismene bak astma – derfor brukes antihistaminerge stoffer en del som astmamedisin. De siste første er med på å starte/fremme en betennelsesreaksjon^{[trenger referanse]}.

H2 finnes på parietalcellene i magesekken og stimulerer produksjonen av saltsyre^{[trenger referanse]}.

H3 er mest uttrykt i sentraltnervesystemet, noe i det perifere nervesystemet, og hemmer frigjøring av en rekke neurotransmittorer, i alle fall dopamin, GABA, acetylkolin, noradrenalin og serotonin^{[trenger referanse]}.

H4 er funnet en rekke steder, som i beinmargen, brisselen (thymus), milten, hvite blodceller og i tarmen. Den fysiologiske funksjonen er uklar, men har muligens noe med frigjøring av hvite blodceller fra beinmargen å gjøre^{[trenger referanse]}.

Histamin i mat

Histamin finnes naturlig i hermetisert tunfisk, makrell, skalldyr, surströmming, tomat, bringebær, jordbær, rødvin, oster som parmesan og muggoster, pølser/salami, nøtter og sjokolade. Det er først og fremst konserverte og gjærede matvarer som inneholder store mengder histamin^{[trenger referanse]}.

Se også

• Antihistamin

Eksterne lenker

• (en) Histamine – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
•  (no) «Histamin» i Store medisinske leksikon