Den norske studentersangforening

mannskor

Den norske Studentersangforening (DnS) er et norsk mannskor stiftet i 10. juli 1845 av Johan Diederich Behrens. Koret er det offisielle mannskoret ved Universitetet i Oslo.

Den norske Studentersangforening i 2004

Den norske Studentersangforening er Norges eldste offentlige kor.[1] Korets første offentlige opptreden var i Henrik Wergelands begravelse. DnS har urfremført en rekke kjente verker, blant annet Ja, vi elsker dette landet. Koret er kanskje aller mest kjent for sin årlige 17. mai-konsert på Universitetsplassen i Oslo, som kringkastes direkte i NRK Radio.

DnS holder jevnlig konserter og opptredener både alene og i samarbeid med andre artister, kor og orkestere.[trenger referanse] Dessuten bestiller koret jevnlig nye komposisjoner for mannskor.[trenger referanse]

Koret i dagRediger

Koret består per 2020 av rundt 60 aktive sangere[2]. Dirigent siden 2016 er Marit Tøndel Bodsberg [3].

Ved flere anledninger har koret deltatt i internasjonale korkonkurranser[4], blant annet sommeren 2006, da koret reiste til Xiamen i Kina for å delta i World Choir Games. DnS vant da førsteplass i mannskorklassen og tredjeplass i klassen for sakral musikk[5]. Sommeren 2017 ble koret invitert til Linz i Østerike og vant både klasse A og sakral klasse.

12.oktober 2019 vant Den norske Studentersangforening Norgesmesterskapet for Kor i Trondheim.[6]

Den norske Studentersangforening består i dag av to kor – Konsertkoret og DnS Pluss. Konsertkoret er foreningens mest aktive kor, har flest konserter og reiser på konkurranser og turneer. DnS Pluss består av sangere som av forskjellige årsaker ikke har mulighet for å opprettholde aktivitetsnivået som kreves i Konsertkoret, men som likevel vil synge i et godt kor. DnS Pluss og Konsertkoret har felles konserter og turneer med jevne mellomrom, og møtes ofte over en øl, brus eller annet forfriskende i våre egne lokaler..[7]

DirigenterRediger

  • Ansgar Guldberg (1868 – 1924) 1912 – 1916
  • Per Winge (1858 – 1935) 1916 – 1919
  • Emil Nielsen (1877 – 1942) 1919 – 1929
  • Sigurd Torkildsen (1897 – 1990) 1929 – 1961
  • Øyvind Otterstad (1944 – 1986) 1976 – 1980
  • Trond Dahlen (1955) 1986 – 1991

17. mai-konsert ved Universitetsplassen i OsloRediger

 
«Ja, vi elsker dette landet» ble urfremført av DnS i 1864 på Universitetsplassen i Oslo. 17. mai-konserten har siden blitt holdt samme sted på nasjonaldagen hvert år, med unntak av krigsårene. Her med dirigent Sigurd Torkildsen, 17. mai 1945.

På trappa foran Universitetets aula fremfører DnS hver 17. mai et utvalg av de mest tradisjonsrike og nasjonalromantiske sangene som finnes i Norge. Konserten fant sted første gang i 1864 med uroppførelsen av det som skulle bli vår nasjonalsang, «Ja, vi elsker dette landet».[8] Publikum på Universitetsplassen kan telles i tusener, og for dem som ikke kan være tilstede sendes konserten direkte i NRK P2.[trenger referanse]

På programmet står vanligvis et utvalg av disse sangene:[trenger referanse]

  • Fedrelandssalme (Gud signe vårt dyre Fedreland)
  • Brudefærden i Hardanger
  • Norges Fjelde
  • Den norske Sjømand (Grieg eller Reissiger)
  • Jeg vil værge mitt Land
  • Olav Trygvasson
  • Naar Fjordene Blaaner
  • Sangerhilsen
  • Sønner af Norge
  • Våren
  • Ja, vi elsker dette landet

Diskografi[9]Rediger

  • For Fulle Seil (2021)
  • Norges Bedste (2020)
  • Sangen har lysning (2015)
  • Norske perspektiver (2005)
  • En mannshowinistisk aften (2001)
  • Transeamus Usque Bethlehem (1999)
  • DnS i 150! (1995)

Utdrag av studentersangforeningens historieRediger

Johan Diederich BehrensRediger

Studentersangforeningens grunnlegger var Johan Diederich Behrens, og Johan Behrens's kvartet, et mannling sangensemble opprettet i 1843, var kjernen i DnS' første kor.[10] Den umiddelbare foranledning til dannelsen av Studentersangforeningen, var ønsket om å delta i det nordiske studentermøtet i Lund og København sommeren 1845. Studentene tok kontakt med Behrens relativt tett oppunder avreisen til København, og Behrens sa først nei til å bidra til å etablere et kor. Det var for kort tid igjen til å innøve sangene. Etterhvert ble han imidlertid overtalt, med det forbehold å kunne godkjenne hvorvidt de innøvde sanger virkelig skulle bli fremført. I et møte 10. juli 1845 ble foreningens lover vedtatt. Da Behrens av hensyn til sine teologistudier ikke ønsket å bli korets første dirigent, falt valget på Halfdan Kjerulf.[trenger referanse]

ReferanserRediger

  1. ^ «Korbevegelsen - lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 10. mai 2016. 
  2. ^ «Om koret – Den norske Studentersangforening». Besøkt 12. mai 2020. 
  3. ^ https://www.studentersangforeningen.no/om-dns/dirigenter/#Marit-T--ndel-Bodsberg--2016--
  4. ^ «Meritter – Den norske Studentersangforening». Besøkt 12. mai 2020. 
  5. ^ https://www.interkultur.com/events/world-choir-games/xiamen-2006/
  6. ^ https://nmforkor.no/resultatene-fra-nm-i-kor-2019/
  7. ^ «Om koret - studentersangforeningen.no». studentersangforeningen.no. Besøkt 16. januar 2017. 
  8. ^ «Historie og bibliografi». DnS. Besøkt 6. februar 2021. 
  9. ^ epost, Ønsker du å kjøpe en av DnS’ utgivelser? Ta kontakt med oss på. «Utgivelser – Den norske Studentersangforening». Besøkt 12. mai 2020. 
  10. ^ Festskrift til Den norske Studentersangforening 1895 ved Otto Anderssen

Eksterne lenkerRediger