Den nordatlantiske traktat

Traktat for det nordatlantiske området, også kalt Atlanterhavspakten og A-pakten, er en traktat, signert 4. april 1949 i Washington, DC, som opprettet Den nordatlantiske traktats organisasjon (NATO).

Den nordatlantiske traktat
NATOTreatyCopyAuthenticationPage.jpg
TypeTraktat
Vedtatt1949
FormålNATO

Tolv vestlige lands representanter signerte traktaten i 1949. Bakgrunnen var frykt for Sovjetunionens økende maktposisjon i Europa, spesielt etter kommunistenes maktovertakelse i Tsjekkoslovakia i 1948. Kjernen i traktaten er artikkel V, som fastslår at et angrep på ett medlemsland er et angrep på hele alliansen.

Senere har ytterligere 18 land tiltrådt traktaten.

TraktatparterRediger

NorgeRediger

Norge var blant de opprinnelig 12 landene som signerte traktaten i 1949.

Ved St. prp. nr. 40 (1949) lagt frem 22. mars 1949, ba Regjeringen om Stortingets samtykke (jf. Grunnloven § 26 annet ledd) til å inngå en traktat for det nord-atlantiske område (Atlanterhavspakten).[1]

Spesialkomiteen for særlige utenrikspolitiske spørsmål og beredskapssaker innstilte i Innst. S. nr. 61 (1949), avgitt 26. mars 1949, på at Norge skulle slutte seg til Atlanterhavspakten.[2] Stortinget ga sitt samtykke til ratifikasjon 30. mars 1949 med stemmetallene 130 representanter for, 13 mot.[3]

Norge ratifiserte traktaten ved kgl. res. 12. mai 1949.[4]

Nordmannen Jens Stoltenberg har siden 2014 vært generalsekretær i NATO.

ReferanserRediger

  1. ^ St. prp. nr. 40 (1949) Om Stortingets samtykke til å inngå en traktat for det nord-atlantiske område (Atlanterhavspakten)
  2. ^ Innst. S. nr. 61 (1949) Innstilling fra spesialkomitéen for særlige utenrikspolitiske spørsmål og beredskapssaker om Stortingets samtykke til å undertegne og ratifisere en traktat for det nord-atlantiske område.
  3. ^ Forhandlinger i Stortinget 1949 side 711−712.
  4. ^ «Traktat for det nordatlantiske området - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 16. april 2022. 

Eksterne lenkerRediger