Delegasjon (diplomati)

Delegasjon er i diplomatiet en fast utenriksstasjon opprettet for å ivareta forholdet mellom en stat og en mellomstatlig organisasjon eller et sendelag som deltar i forhandlingene i en internasjonal konferanse.[1] Delegasjoner tilsvarer ambassader i utenriksrelasjonene mellom to suverene stater.

EUs delegasjon i USA holder til i Washington, D.C.

Betegnelsen delegasjon benyttes både om et lands faste utenriksstasjon til en internasjonal organisasjon og omvendt om en internasjonal organisasjons diplomatiske representasjon i en stat. Denne typen faste delegasjoner skiller seg fra et lands midlertidige sendelag ved diplomatiske konferanser, bestående av representanter som ivaretar landets interesser eller forestår forhandlinger på vegne av landet og ofte ledet av en høyerestående diplomat, som også kan betegnes delegasjon.[2]

En delegasjon til en internasjonal konferanse, f.eks. sesjoner i ulike FN-organer, blir utnevnt av regjeringen, opptrer som dennes representant på den aktuelle konferansen og kalles også regjeringsdelegasjon. De akkrediteres normalt til den aktuelle konferansen eller internasjonale organisasjonen gjennom et utnevnelsesbrev fra utenriksministeren i landet de representerer.[trenger referanse] Delegasjoner til internasjonale konferanser består ofte av yrkesdiplomater, politikere, eksperter og representanter for sivilsamfunnets organisasjoner, f.eks. ledere i større organisasjoner som jobber med et relevant saksfelt, og gjerne av en blanding av disse gruppene. I Norge har det vært tradisjon å oppnevne representanter for sivilsamfunnets organisasjoner, f.eks. arbeidslivets parter, større humanitære organisasjoner eller lignende, til slike konferanser siden begynnelsen av 1900-tallet.[trenger referanse] Medlemmer av denne typen delegasjoner kan i en begrenset utstrekning forstås som diplomatiske utsendinger i den konkrete situasjonen, også delegasjonsmedlemmer som ikke er yrkesdiplomater (men f.eks. politikere).

Delegasjon er særlig benyttet for utenriksstasjoner knyttet til FN og dets særorganisasjoner, NATO og regionale organisasjoner som Europarådet og OSSE. Norge har sju delegasjoner til internasjonale organisasjoner.[3] Den europeiske unions utenriksstasjoner i andre stater enn medlemslandene bærer også betegnelsen delegasjon.

Delegasjon benyttes også i paradiplomatisk sammenheng av ikke-suverene enheter. Den canadiske provinsen Québecs representasjonskontor utenlands kalles délégation générale.[4]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Iver B. Neumann og Halvard Leira: Aktiv og avventende. Utenrikstjenestens liv 1905–2005, Oslo: Pax Forlag, 2005, s. 543.
  2. ^ G. R. Berridge og Alan James: A dictionary of diplomacy, 2. utgave, Basingstoke: Palgrave Macmillan, 2003, s. 67.
  3. ^ Norske utenriksstasjoner, Utenriksdepartementet.
  4. ^ Bureaux à l'étranger Arkivert 22. desember 2011 hos Wayback Machine., Ministère des Relations internationales.