Åpne hovedmenyen
David Abrahamsen
Født23. juni 1903[1]
Trondheim
Død20. mai 2002[1] (98 år)
Hamden[2]
Barn Inger McCabe Elliott
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Beskjeftigelse Psykiater
Nasjonalitet Norge, USA
Fagområdepsykopatologi, psykiatri

David Abrahamsen (født 23. juni 1903 i Trondhjem, død 20. mai 2002 i Hamden, Connecticut) var en norskfødt amerikansk lege, psykiater og psykoanalytiker.

Abrahamsen utdannet seg i Europa før han emigrerte til USA i 1940 etter den tyske invasjonen av Norge.[3] Før krigen arbeidet han blant annet som assistent for Johan Scharffenberg, kriminalomsorgens ledende psykiater.

Abrahamsen skrev også en bok om Jack the Ripper som også ble utgitt på norsk. Bokens tese er at Albert Victor, hertug av Clarence og Avondale sammen med James Kenneth Stephen begikk drapene.[4] Han leverte en psykiatrisk vurdering av David Berkowitz i forbindelse med rettssaken og konkluderte med at Berkowitz var frisk nok til å bli stilt for retten. Berkowitz holdt kontakten med Abrahamsen etter rettssaken.[5] Han kartla også Richard Nixon ved å intervjue familie og bekjente, og konkluderte med at Nixon var «one of most srewed up people who ever lived». Han arbeidet som psykiater blant annet ved fengselet Sing Sing.[6]

Han var far til fotografen Inger McCabe Elliott.[7][8]

Andre verdenskrigRediger

I seks dager før Hitler angrep Norge, hadde jeg min bil stående utenfor leiligheten fylt med bensin. Jeg var forberedt på enhver eventualitet. Naziflyene durte plutselig over Oslo en natt da vi våknet. Det var en «black out». Radioen hadde ingen ting å si. Jeg ringte min trofaste journalistvenn, Asbjørn Barlaup. «David, tyskerne har angrepet Norge. Forlat landet.» Budskapet var kort av åpenbare grunner. Men jeg var slettes ikke lysten på å forlate landet. Jeg ville ikke forlate Norge.

David Abrahamsen i Jeg er jøde (1985)

Boken Jeg er jøde ble sendt av den tyske ambassade til Berlin kort tid etter at den kom ut i 1935 (dette ble kjent lenge etter krigen). Abrahamsen hadde også offentlig advart mot nazismen før krigen. Abrahamsen ga ut Jeg er jøde i 1935 og ny utgave i 1985 inkludert erfaringene fra krigen og flukten til USA. Da tyske styrker invaderte Norge 9. april 1940 forlot han Oslo samme dag og sluttet seg de norske styrkene på Østlandet.

Han deltok som feltlege blant annet ved kampene i Gausdal. Abrahamsen flyktet til Sverige etter kapitulasjonen, mens kone og barn ble igjen i Norge. Han reiste videre til Petsamo, der han ble med en båt til New York.

Hans svenskfødte kone lyktes å få Gestapos tillatelse til å reise til Sverige og fylte en jernbanevogn med møbler og eiendeler. Ifølge Abrahamsens egne erindringer var det utenriksminister Cordell Hull som personlig sørget for visum til USA for kone og barn. Det var Aleksandra Kollontaj personlig som sørget for visum til Sovjetunionen, slik at hun og barna kunne reise til USA via Riga, Sovjetunionen og Japan. De kom til Tokyo og senere San Francisco i februar 1941.

I USA fikk Abrahamsen hjelp av C.J. Hambro som han kjente fra før. Under krigen arbeidet han som psykiater i fengsler og på sykehus i USA, han fungerte også som rettspsykiater. Han fikk forskningsmidler til prosjekt ved Columbia University.

På slutten av krigen opptrådte som ekspert for Kongressen da de vurderte hva som skulle gjøres krigsforbrytere og naziledere etter tysk kapitulasjon. Ifølge egen beretning la han overfor Kongressen vekt på at de ikke var sinnssyke men psykopater som visste hva de gjorde. Abrahamsen sammenligner i erindringsboken Adolf Eichmanns psyke med «Son of Sam» (David Berkowitz). Abrahamsen mistet selv 70 familiemedlemmer og nære slektninger i holocaust.[9]

Boken Jeg er jøde fra 1935 ble sitert av Halldis Neegaard Østbye (under pseudonymet Irene Sverd) i hennes antisemittisk bok Jødeproblemet og dets løsning (1938).

PublikasjonerRediger

  • Jeg er jøde (1935, andre utgave 1985)
  • The Psychology of Crime (1967)
  • Our Violent Society (1970)
  • The Murdering Mind (1973)
  • The Mind of the Accused: A Psychiatrist in the Courtroom (1983)
  • Confessions of Son of Sam (1985)
  • Murder and Madness: Secret Life of Jack the Ripper (1994)

ReferanserRediger

  1. ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, David Abrahamsen, w6h41tzq
  2. ^ https://www.nytimes.com/2002/05/22/nyregion/dr-david-abrahamsen-98-wrote-about-son-of-sam.html
  3. ^ "Dr. David Abrahamsen, 98; Wrote About Son of Sam". The New York Times.
  4. ^ "Murder and Madness: The Secret Life of Jack the Ripper"
  5. ^ «The Devil in David Berkowitz». NYMag.com. Besøkt 12. desember 2016. 
  6. ^ Honan, William H. (22. mai 2002). «Dr. David Abrahamsen, 98; Wrote About 'Son of Sam'». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 12. desember 2016. 
  7. ^ Benedicte Ramm (11. juli 2018). «Fra Uranienborg til New Yorks elite». Dagens Næringsliv. Besøkt 12. juli 2018. 
  8. ^ «Osborn Elliot, Newsweek Chief Executive, Weds Mrs. Inger McCabe». The New York Times (engelsk). 21. oktober 1973. ISSN 0362-4331. Besøkt 26. mars 2019. «Their children from previous marriages, their parents, other members of their immediate families and a few long‐time friends surrounded —the couple as the Rev. Dr. —Walter Donald Kring performed the Unitarian ceremony at the home of Dr. and Mrs. David. Abrahamsen, father and mother of the bride, whose husband is the son of Mr. and Mrs. John Elliott.» 
  9. ^ Abrahamsen, David: Jeg er jøde. 2. utgave, 1985.