Åpne hovedmenyen
Stendysse nær Vinstrup i Nørhald

Danmarks forhistorie betegner den delen av Danmarks historie som er forhistorisk tid og som begynte da de første jegere og samlere kom til landet i eldre steinalder. Blant historikere er det imidlertid vanlig å la historien begynne først på det tidspunkt hvor der finnes skriftlige kilder og dokumentasjon. Perioden før skriftlig vitnemål, forhistorien - tiden før historisk tid, gjør at kun arkeologiske funn og forskning gir informasjon om epoken. Å dele menneskets historie opp i historiske perioder kan aldri bli helt tilfredsstillende, men 1047, året hvor Svein Estridsson ble konge av Danmark, symboliserer en overgang fra den danske vikingtid til danske middelalder. I så måte har man fra omkring 1035 også bedre danske kilder til historien enn tidligere.

Innhold

De første spor av menneskerRediger

Den danske forhistorie før steinalderen omfatter hovedsakelig geologisk historie da det ikke er mange tegn på menneskelig tilstedeværelse. Man har imidlertid funnet redskaper av flint i Himmerland og i Lillebælt som kan tyde på at det oppholdt seg mennesker i området for omkring 100 000 år siden i Eem-mellomistiden, hvor klimaet har vært noenlunde tilsvarende det som finnes vi har i dag.[1] Dessuten er det i noen jordlag i Hollerup funnet spaltede dådyrknokler fra denne tidsperioden, og som kun kan ha vært bearbeidet av mennesker.[2] Dateringen av disse forskjellige funn er imidlertid noe usikre. Da Weichsel-istiden la et flere hundre meter tykt lag av is over landet, ble sporene av menneskelig bosetning og andre spor under alle omstendigheter umuliggjort fra ca. 70 000-13 000 f.kr.

SteinalderRediger

Jegersteinalder 12 800-4000 f.Kr.Rediger

Først da isen begynte å trekke tilbake seg for ca. 15 000 år siden kom menneskene tilbake til de nåværende danske områdene. I begynnelsen dreide det seg om jegere som fanget og kanskje drev med reindrift i de vestjyske områdene som var tidligst helt isfrie. Disse menneskene levde som jegere, fiskere og samlere som bare påvirket naturen i svært liten grad. Man gir tiden fra cirka 12 800-4000 f.Kr. betegnelsen jegersteinalderen, fordi de menneskene som bodde i Danmark på denne tiden hadde ville dyr de fanget med hjelp fra steinvåpen som hovedernæringskilde. For det meste brukte man våpen av flint, men diverse redskaper av dyreknokler har også vært brukt. På denne tiden begynte mennesker med sikkerhet å bosette seg i det området vi i dag kaller Danmark. I begynnelsen var klimaet fremdeles kaldt og tilsvarte noenlunde til det man finner i det nordlige Skandinavia i dag. Det var også hovedsakelig reinsdyrjakt man kunne bedrive. De neste 2 000 årene endret naturen i Danmark seg gradvis, og nye dyregrupper kom til samtidig med at skogen begynte å dekke store deler av landet. Det danske området ble med en stigende vannstand mer likt det Danmark man kjenner i dag. Tidligere hadde det vært land langt ute i Nordsjøen, og Sverige og Tyskland hadde vært landfast over Østersjøen. Det varmere klimaet fikk folketallet til å stige, selv om folketallet sannsynligvis fremdeles bare telles i tusen.[3]

Berømte danske arkeologiske funn av kjøkkenmøddinger fra denne tiden har vist at menneskene også har ernært seg ved de bærene og ville planter de kunne samle i skogen, og av de fiskene og muslinger de kunne fange. Mye tyder på at fødemulighetene gjorde det alminnelig at man vekslet mellom sommerboliger inne i landet og vinterkolonier ved havet.[4]

Bondesteinalder cirka 4000-1800 f.Kr.Rediger

Antageligvis som en konsekvens av en voksende befolkning og derav manglende fødemuligheter for jegerlivet begynte åker- og husdyrbruk å komme sørfra og vinne innpass i området, ne som førte til den mest revolusjonerende begivenheten i Danmarks oldtid. Naturen begynte å bli underlagt menneskets handlinger. Overalt begynte jegerne å droppe jakten og i stedet hugge trær, dyrke jorden og bosette seg som bønder. Åkerbruket skapte mulighet for at mennesket kunne ernæres av et langt mindre areal, og de flere funn fra denne tiden tyder på en befolkningseksplosjon. De første egentlige landbrukene kommer fra ca. 4000 f.Kr., når man levde av svedjebruk ved små lysninger i skogen. Da befolkningen var liten, kunne man enkelt forlate et område og flytte til en ny lysning, mens jordens fruktbarhet ble gjenoppbygd på det forrige området. Det innebar at naturlig skog fikk tid til å gjenetablere seg ved suksesjon, og på den måten var belastningen av ressursene ganske ubetydelig.

Bondelivet var svært annerledes enn jegerlivet på den måten at man nå måtte organisere seg bedre, slik at man kunne sikre seg at man også året etter kunne få lov til å høste fra det området man nettopp hadde tilsådd. Det er fra denne tiden man begynner å kunne se noe som kunne ligne kultur i det danske området. Man kan i det danske landskapet se utallige eksempler på at man allerede i den tidlige bondesteinalderen har tenkt over døden, noe som fremgår av at jettestuer og steingraver på denne tiden dukket opp overalt, men også bearbeidede potter vitner om en stigende utvikling.[5]

Bronsealder 1800-500 f.Kr.Rediger

 
Solvognen fra Trundholm

I bronsealderen kan man se de første tegnene på lagdeling av samfunnet med markant sosial ulikhet. Det er tydelig at det var den rike overklassen som ble begravet i de kunstige gravhaugene på de mest synlige stedene i landskapet. Bronsealderen ble kjennetegnet ved en kultur som var preget av rike gravgaver i de tallrike gravhauene. Den økende befolkningstettheten kombinert med det at man fjernet betydelige jordarealer for gresstorv til gravhaugene, medførte et økt press på naturressursene. Det milde klimaet og de store arealene med urørt skog innebar imidlertid at man fremdeles kunne brødfø alle.

Kobber og tinn til bronsen ble for det meste tilegnet ved byttehandel med rav og skinn, som i sin tur ble kjøpt med flint i Nord-Norge. Fra Danmark seilte man i åpne kanoer opp langs Norgeskysten med flint, og skinnet ble deretter seilt oppad Elben, hvor de sammen med rav ble solgt for kobber, og kobber og skinn ble siden solgt i England for tinn.

Støpningen krevde stor kunnskap, og bare de fremste slektene eide våpen og prydgjenstander av det nye metallet.

Det nye og eksotiske materialets utbredelse til Skandinavia skyltes antageligvis at det fant sted en form for organisert handel, styret av en mektig overklasse. Blant de mange bronsefunnene er det kunstferdig produserte, religiøse gjenstander (f.eks. solvognen) og musikkinstrumenter (lurer).

Tilsynelatende ble folk drept og nedsenket i småsjøer og myrer som avstraffelse eller ofring. De vel bevarte likene kjennes som myrliksom er verdifulle kilder til kunnskap om dagliglivet i bronsealderens Danmark.[6]

ReferanserRediger

  1. ^ Scocozza & Jensen 1999, s. 11.
  2. ^ (2005): Hollerup Kiselgurgrav Arkivert 21. juli 2011 hos Wayback Machine., Søaflejringer fra Eem Mellemistid
  3. ^ Scocozza & Jensen 1999, s. 11-13.
  4. ^ Scocozza & Jensen 1999, s. 13.
  5. ^ Scocozza & Jensen 1999, s. 17+20-21+24.
  6. ^ Scocozza & Jensen 1999, s. 24-29.

LitteraturRediger

  • Hedeager, Lotte (1992): Danmarks jernalder, Århus: Aarhus Universitet, ISBN 87-7288-291-3
  • Hedeager, Lotte (2002): Danernes land, Gyldendal og Politikens Danmarkshistorie, 2 (2. utg.), København: Nordisk Forlag & Politikens Forlag, ISBN ISBN 87-89068-21-1
  • Scocozza, Benito; Jensen, Grethe (1999): Danmarkshistoriens Hvem, Hvad og Hvornår, København: Politikens Forlag, ISBN 87-567-6094-9
  • Olsen, Olaf (1999): Da Danmark blev til, København: Fremad, ISBN 87-557-2249-0

Eksterne lenkerRediger

 Denne artikkelen relatert til Danmarks historie er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.