Dag Steinfeld

norsk advokat

Dag Steinfeld (født 14. mars 1955) er en norsk advokat bosatt i Bergen med tidligere landsdekkende praksis som partner i advokatfirmaet Wikborg Rein[2].

Dag Steinfeld
Født14. mars 1955Rediger på Wikidata (69 år)
BeskjeftigelseJurist Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Bergen (–1981) (akademisk grad: cand.jur.)
SøskenHans-Wilhelm Steinfeld[1]
Torill Steinfeld
NasjonalitetNorge

Ved utgangen av 2019 avsluttet han sin advokatkarriere for å vie seg til arbeid knyttet til menneskerettigheter, humanisme og kultur. Som en del av dette er han blitt en flittig benyttet skribent, forfatter og foredragsholder.

Familiebakgrunn og karriere rediger

Dag Steinfeld er bror av journalisten Hans-Wilhelm Steinfeld og litteraturprofessoren Torill Steinfeld.[3]

Steinfeld tok examen artium på Langhaugen gymnas i 1974, og tok cand.jur.-graden på Universitetet i Bergen i 1981.[4] Han har siden 1988 hatt møterett for Høyesterett.[4] For Høyesterett har han prosedert mer enn 25 saker, deriblant for Høyesteretts plenum. Steinfeld regnes [av hvem?] som en typisk prosedyreadvokat med et fagfelt som spenner bredt - fra sivilrett til straffesaker. Han er kjent for å ha ført saker med stor offentlig oppmerksomhet og interesse.[trenger referanse]Fra 1990 til 31. januar 2019 var han partner i Advokatfirmaet Wikborg, Rein hvor han i flere år ledet prosedyreavdelingen. Han avsluttet da sin ordinære karriere som advokat for å konsentrere seg om sitt kulturelle engasjement innenfor frivilligheten.

Styreverv rediger

Fra 1997 til 2007 var Steinfeld styreformann for Den Nationale Scene. Han tok initiativet til å få brakt teaterets hovedsalong tilbake til sitt opprinnelige arkitektoniske uttrykk i jugendstil. Etter at teateret ble ødelagt i et bombeangrep under annen verdenskrig, hadde okkupasjonsmakten raskt gjenreist salongen i en enkel funkisstil. Tanken om restaurering ble tatt opp i 1997, og i tilknytning til 150-årsjubileet for Det Norske Teatret lyktes det i 2000. I Steinfelds tid som styreleder var det ansatt fire teatersjefer; Lars Arrhed, Bentein Baardson, Morten Borgersen og Bjarte Hjelmeland. Som styreleder for Den Nationale Scene var Steinfeld delaktig i å få opprettet Den Nye Opera i Bergen, hvor han også var styremedlem i flere år.

Gestapomuseet rediger

I 2019 fremskaffet han sammen med venner og bekjente finansielle midler for å bygge og etablere Gestapomuseet i Bergen. Museet ligger i Veiten 3, som var Gestapos hovedkvarter under Annen verdenskrig. I dette hus ble det utført tortur av motstandsfolk. Under krigen kalte byens befolkning det «Skrekkens hus». Som en del av utstillingen inngår blant annet de fire opprinnelige cellene i sin originalstand. I betongveggene finner man innrissede hilsener og bønner fra mennesker som ble torturert og myrdet. Målet var å få ferdigstilt og åpnet museet til nasjonen skulle markere at det var gått 75 år siden krigens slutt. På grunn av coronapandemien måtte åpningen utsettes til året etter. 5. juni 2021 fant derfor den høytidelige åpning sted ved statsminister Erna Solberg. Museet er idag eid av «Stiftelsen Lenken. Gestapohuset og Espeland fangeleir» hvor Steinfeld som initiativtager til gavemidlene som muliggjorde byggingen av Gestapomuseet gikk inn i styret. Han er også blant de frivillige som hyppig holder foredrag, undervisning og omvisning for skoleklasser som besøker museet.

Forfatterskap rediger

7. oktober 2022 gav Steinfeld ut sin kritikerroste bok «Fedre og sønner. En familiehistorie fra tsarens Russland til den kalde krigen.» Fritt Ord tildelte han et større stipend for dette. Boken ble lansert på HL-senteret i Oslo og ble fra første stund en bestselger. Fra utgivelsen var den i månedsvis frem mot jul på bestselgerlisten for hele Norge.

Steinfeld holdt en rekke foredrag om boken og familiens historie over hele landet, bl.a. på HL-senteret i Oslo, synagogen til Det mosaiske trosamfunn i Trondheim, Ålesund museum, Bergen offentlige bibliotek og Espeland fangeleir fra krigens dager i Bergen.

Bokens tittel henspeiler på verdenslitteraturens mest kjente roman om generasjonsmotsetninger, Ivan Turgenevs roman «Fedre og sønner» fra 1862. Steinfeld som beskriver et hundreår eller et saeculum horrible 1879_1979 for den jødiske del av sin familie, lar boken dreie seg rundt tre fedre og i hovedtrekk, tre av disses sønner. Dette gir forfatteren mulighet til å skrive moderne historie på sentrale tema som Russland, flukt, immigrasjon, assimilasjon, etnisk forfølgelse med Holocaust, krig, sikkerhetspolitikk og moderne norsk politisk historie. Multiplum er brytningene mellom generasjonene.

Han starter med sin oldefar Moses, så sin bestefar Jakob, dernest sin far Herman og avslutter med seg selv. Dette gir en effektiv disposisjon. Ifølge en av anmelderne som gav boken en sekser, ble resultatet «en fjetrende, levende og aktuell slektshistorie.» Dag Steinfeld «har skrevet en fabelaktig og glitrende bok om sin far, og om sin slektshistorie,» ifølge samme anmelder som var en av flere som trilte terningkast seks.

Referanser rediger

  1. ^ arkiveringsdato 13. november 2017, arkiv-URL web.archive.org, www.ba.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Dag Steinfeld har tjent millioner som advokat. Nå vil han kun jobbe gratis.». www.bt.no. Besøkt 2. juni 2020. 
  3. ^ «Mannen bak mytene». Bergensavisen. 12. mars 2005. Besøkt 12. november 2017. 
  4. ^ a b «Dag Steinfeld». Wikborg Rein. Arkivert fra originalen 13. november 2017. Besøkt 12. november 2017.