Düren er en by i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen med rundt 100 000 innbyggere. Byen ligger i Kreis Düren mellom Aachen og Köln ved elven Rur.

Düren
Düren Rathaus.jpg

Flagg

Våpen

LandTyskland Tyskland
DelstatNordrhein-Westfalen Nordrhein-Westfalen
DistriktRegierungsbezirk Köln
LandkretsKreis Düren
StatusBy
Postnummer52351
Retningsnummer02421
Areal85 km²[1]
Befolkning90 733[2] (2019)
Bef.tetthet1 067,45 innb./km²
Høyde over havet125 meter
NettsideNettside

Düren
50°48′00″N 6°29′00″Ø

HistorieRediger

Keltere hadde en liten bosetning her kalt Durum for mer enn 2000 år siden. Etter kelterne bosatte andre germanske stammer seg i området, og de ble erobret av romerne under Julius Cæsar.

Durum ble et forsyningsområde for den raskt voksende romerske byen Köln. I tillegg lå Durum ved flere viktige romerske veier. Romerne var i området i omtrent 400 år. Navnet Villa Duria dukket for første gang opp i frankiske årbøker i år 747.

Etter romerne forlot stedet på 400-tallet kom frankere til Düren. Den frankiske kongen Pippin den yngre besøkte ofte Düren på 700-tallet og holdt et par viktige konferanser her. Pippin var far til den kjente Karl den store. Frankerne bygde et kongelig palass i Durum, som navnet Pfalz kommer fra. Karl den store oppholdt seg også et par ganger i byen. Slottet ble bygd der kirken St. Anne står i dag.

Tidlig på 1200-tallet fikk Düren byrettigheter. Rundt 1200 begynte byggingen av bymurer med tolv tårn og fem porter. Det finnes fremdeles ruiner av byportene i dag.

Tyven Leonhard stjal en liten boks med levningene av St. Anne fra Mainzer Stiftskirche St. Stephan i 1501 og førte dem til Düren. Pave Julius II avgjorde 18. mars 1506 at Düren kunne få ha levningene. De ble oppbevart i Martinskirche, som fikk navnet Annakirche i 1505. St. Anne ble skytshelgenen til Düren. Hvert år fra den 26. juli blir St. Anne feiret i en uke med en av de største folkefestene i Tyskland.

 
Schloss Burgau

I 1642 ble Düren trukket inn i trettiårskrigen, og tropper på begge sider ødela byen. Etter krigen tok slutt i 1648 brøt det ut pest i byen som tok mange liv. En annen epidemi rammet byen i 1665.

Økonomien i området rundt Düren ble fra 1400-tallet styrt av kleshandel og metallindustri. Sidan begynnelsen av 1600-tallet har det vært papirindustri her, som har benyttet det svært bløte vannet i Rur. Rütger von Scheven bygde den første papirfabrikken i Düren. I 1812 var det i alt 17 papirfabrikker, 11 kles- og teppefabrikker, en platikator og to jernstøperier.

I 1794 ble Düren okkupert av franske revolusjonsstyrker. Etter Wienerkongressen ble Düren avstått til Preussen i 1815.

I 1900 var Düren en av de rikeste byene i Tyskland med 42 millionærer og 93 fabrikker og et folketall på 27 168. Mindre enn hundre år tidligere bodde bare 5 000 mennesker i Düren.

Under andre verdenskrig ble slaget om Hürtgenwald utkjempet i området rundt Düren, og 16. november 1944 ble byen totalt ødelagt under et alliert bombetokt. Omtrent 3 000 innbyggere mistet livet. De som overlevde ble evakuert til sentrale deler av Tyskland.

ReferanserRediger

  1. ^ «Alle politisch selbständigen Gemeinden mit ausgewählten Merkmalen am 31.12.2018 (4. Quartal)». Statistisches Bundesamt. Arkivert fra originalen 10. mars 2019. Besøkt 10. mars 2019. 
  2. ^ https://www.statistikportal.de/de/produkte/gemeindeverzeichnis; besøksdato: 3. mars 2020; utgiver: Statistisches Bundesamt.

Eksterne lenkerRediger