Jernstøperi

Et jernstøperi er en industribedrift som produserer støpegods av jern. Bedriftens råstoff er enten skrapjern eller råjern (rujern). Energi til smeltingen hentes vanligvis fra kull eller koks. Støperiet hjerte var en eller flere såkalte kuppol-ovner, og i disse ble det lagt lagvis råjern eller skrapjern og brensel. Ovnens lufttilførsel fikk oftest kraft fra en dampmaskin, men kunne også drives av vannkraft.

Fra slutten av 1700-tallet og utover 1800-tallet økte råjernproduksjonen i England på grunn av teknologiske framskritt slik at steinkull kunne benyttes. Dette førte til at prisene på råjern sank til en brøkdel av hva den tidligere hadde vært og jernproduksjonen ved de norske jernverkene ble utkonkurrert.

Et jernstøperi er - i forhold til et jernverk - en enkel bedrift. Jernverket var lokalisert ved fossefall og krevde tilførsel av store mengder trekull og jernmalm. Vannkraften var nødvendig for å drive masovnens blåsebelger; de var helt nødvendige for å få tilstrekkelig høy temperatur i masovnen. Fossefall og trekull ble viktige lokaliseringsfaktorer som førte mange jernverk opp langs elvene med store skoger i bakkant. Noen få gamle jernverk la om driften og ble jernstøperier. Ulefos Jernværk har de siste 150 år vært et jernstøperi. Bedriften er en av landets eldste med 400 år.

Jernstøperiene kunne i større grad lokaliseres etter transportveiene og markedet, noe som betød i byene, og spesielt i havnebyene.[1] [2]

Cathrineholms Jernværk var landets første jernstøperi, etablert i 1827.

Liste over norske jernstøperier:[3]Rediger

ReferanserRediger

  1. ^ Karl Ragnar Gjertsen: Havstad jernstøberi. En bedrift i støpejernets tidsalder. I Sånn var det. Arendal 2018.
  2. ^ Dag Ove Skjold: Rik på tradisjoner. Jøtul 1853 - 2003. Oslo 2003.
  3. ^ UlfHamran: Gamle ovner i Norge. 1979.