Cyrnaonyx antiqua
Cyrnaonyx antiqua er en utdødd oterart.
Cyrnaonyx antiqua | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Cyrnaonyx antiqua (de Blainville, 1841) | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | dyr | ||
Rekke | ryggstrengdyr | ||
Klasse | pattedyr | ||
Orden | rovdyr | ||
Familie | mårfamilien | ||
Underfamilie | otere | ||
Slekt | Cyrnaonyx | ||
Alder | sein midtre og yngre pleistocen | ||
Økologi | |||
Habitat: | ferskvann | ||
Utbredelse: | vestlige og sentrale Europa |
Fossiler er funnet i Frankrike, Nederland, Tyskland og England. De er datert til perioden fra Holstein-interglasialen til overgangen mellom Eem-interglasialen og Weichsel-glasialen. I eldre litteratur blir ofte et funn fra Korsika inkludert i denne arten, men det fossilet tilhører en annen art, Algarolutra majori.[1][2]
Cyrnaonyx antiqua var ganske forskjellig fra den nålevende europeiske oteren (Lutra lutra) og lignet mer på de nålevende artene i slekta Aonyx fra tropisk Afrika og Asia. Skallen var kort og bred, snuten var bred og tennene var kraftigere enn hos Lutra. Den levde i elver, og føden omfattet både fisk og muslinger.[2]
Det er funnet få fossiler av den nålevende oteren fra pleistocen, men den vandret sannsynligvis inn i Europa i begynnelsen av yngre pleistocen. Cyrnaonyx antiqua og Lutra lutra levde kanskje side om side og fylte ulike økologiske nisjer, på samme måte som Amblonyx og Lutrogale gjør i dag i Sør-Asia.[3]
Referanser rediger
- ^ B. Kurtén (1964). Istidens djurvärld. Stockholm: Aldus/Bonniers. s. 73.
- ^ a b G.F. Willemsen (1992). «A revision of the Pliocene and Quaternary Lutrinae from Europe». Scripta Geologica. 101: 1–115. ISSN 0375-7587.
- ^ B. Mecozzi m.fl. (2021). «Rediscovering Lutra lutra from Grotta Romanelli (southern Italy) in the framework of the puzzling evolutionary history of Eurasian otter». PalZ. ISSN 1867-6812. doi:10.1007/s12542-021-00553-y.
Eksterne lenker rediger
- (en) Cyrnaonyx antiqua i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Cyrnaonyx antiqua hos Fossilworks