Cymbeline

(Omdirigert fra Cymbelin)

Cymbeline (også kjent som Cymbeline, King of Britain og The Tragedy of Cymbeline), er et skuespill skrevet av William Shakespeare, basert på legender om den tidlige keltiske kong Cunobelin.

Cymbelin
orig. Cymbeline
Imogen Discovered in the Cave of Belarius - George Dawe.jpg
TekstWilliam Shakespeare
SprogEngelsk
Tilblivelse1610
GenreSkuespill
Annen informasjon
Posthumus og Imogen, maleri av John Faed, ca 1865

Selv om skuespillet ble oppført som en tragedie i First Folio, blir den i vår tid vanligvis regnet som en romanse eller selv en komedie. På samme måte som i Othello og Vintereventyret handler det om temaene uskyld og sjalusi. Den nøyaktige datoen for når stykket ble skrevet er ikke kjent, men det sikkert at det ble framført så tidlig som i 1611.[1]

HandlingsreferatRediger

Cymbeline, Romerrikets vasal i Storbritannia, hadde en gang to sønner, Guiderius og Arvirargus. Men begge sønnene hans ble stjålet 20 år tidligere, som spedbarn, av en forræder ved navn Belarius. Cymbeline oppdager nå at det eneste barnet han har igjen, hans datter Imogen, i all hemmelighet har giftet seg med hennes kjæreste Posthumus Leonatus - medlem av Cymbelines hoff. Elskerne har også byttet smykker for å symbolisere deres kjærlighet: Imogen med et armbånd, og Posthumus med en ring. Men Cymbeline avviser ekteskapet deres og forviser Posthumus, fordi Imogen (som Cymbelines eneste barn) må få en kongelig blodsarving til den britiske tronen.

I mellomtiden konspirerer Cymbelines dronning for å få Cloten (hennes egen arrogante sønn fra et tidligere ekteskap) gift med Imogen for å sikre hennes blodlinje. Dronningen planlegger også å myrde både Imogen og Cymbeline, og hun skaffer det hun tror er en dødelig gift fra en doktor. Men doktoren, Cornelius, blir mistenksom og bytter ut giften med et ufarlig produkt. Posthumus bor nå i Italia, hvor han møter Iachimo. Han utfordrer den stolte Posthumus til et veddemål: Iachimo tror at han klarer å forføre Imogen, som Posthumus har rost for hennes kyskhet. Deretter skal han bringe bevis til Posthumus på Imogens utroskap. Hvis Iachimo vinner, skal han få Posthumus ring.

Hvis Posthumus vinner, må Iachimo betale ham, men også slåss mot Posthumus i en duell med sverd. Iachimo reiser deretter til Storbritannia, hvor han aggressivt forsøker å forføre den trofaste Imogen. Men dette fungerer ikke, og Iachimo gjemmer seg i Imogens værelse. Når prinsessen sovner, kommer han frem for å stjele Posthumus armbånd fra henne. Han legger også merke til hvordan rommet hennes ser ut, så vel som en føflekk på Imogens delvis nakne kropp. Dermed kan Iachimo presentere falske bevis for Posthumus, om at han har forført henne. Når han kommer tilbake til Italia, klarer Iachimo å overbevise Posthumus om at han med suksess har forført Imogen.

I sin vrede sender Posthumus straks to brev til Storbritannia: ett til Imogen, og ber henne møte ham ved Milford Haven. Det andre brevet går til hans tjener Pisanio, og beordrer ham til å drepe Imogen ved Milford Haven. Imidlertid nekter Pisanio å drepe Imogen. Imogen forkler seg som gutt, og tar navnet «Fidele». Tilbake ved Cymbelines hoff nekter Cymbeline å betale sin britiske hyllest til den romerske ambassadøren Caius Lucius. Men Lucius advarer Cymbeline om den romerske keiserens kommende vrede, som vil utgjøre en invasjon av Storbritannia av romerske tropper.

RollefigurerRediger

  • Cymbeline, kongen av Britannia
  • Dronningen, Cymbelines gemalinne
  • Cloten, dronningens sønn med en tidligere ektefelle
  • Imogen / Innogen, Cymbelines datter med en tidligere dronning; senere opptrer Imogen i forkledning som pasjen Fidele
  • Posthumus Leonatus, Imogens ektemann
  • Belarius, en forvist lord som lever i forkledning under navnet Morgan
  • Guiderius & Arviragus, Cymbelines sønner, som ble kidnappet som spedbarn av Belarius/Morgan og oppdratt av ham under navnene Polydore og Cadwal
  • Philario, venn av Posthmus
  • Iachimo / Jachimo / Giacomo, en romersk lord som er venn av Philario
  • Helen, en av Imogens hoffdamer
  • Caius Lucius, general for de romerske styrkene
  • Pisanio, tjeneren til Posthumus
  • Cornelius, lege ved hoffet
  • En romersk kaptein
  • To britiske kapteiner
  • En fransk herre, venn av Philario
  • To lorder ved Cymbelines hoff
  • To herrer av de samme
  • To fengselsvoktere, lorder, damer, romerske senatorer, tribuner, en nederlandsk gentleman, en spansk herre, en spåmann, musikere, offiserer, kapteiner, soldater, budbringere og andre deltakere

På norskRediger

Stykket ble først oversatt til bokmål av A. Trampe Bødtker (Somes forlag, 1924) og til nynorsk av Henrik Rytter (Samlaget, 1933). Ny oversettelse til bokmål ved Kristian Smidt 1996.

ReferanserRediger

  1. ^ Wells, Stanley; Dobson, Michael, red. (2001): The Oxford Companion to Shakespeare, Oxford University Press, s. 101.

Eksterne lenkerRediger