Cruz Laplana y Laguna

spansk prest

Cruz Laplana y Laguna (født 3. mai 1875 i Plan i provinsen Huesca i Spania, henrettet 8. august 1936 nær Villar de Olalla i Cuenca) var katolsk biskop av Cuenca i Spania. Han ble drept tidlig under Den spanske borgerkrig.[3]

Cruz Laplana y Laguna
FødtCruz Laplana y Laguna
3. mai 1875[1][2]Rediger på Wikidata
Plan
Død7. aug. 1936Rediger på Wikidata (61 år)
Cuenca
BeskjeftigelseKatolsk prest (1898–), katolsk biskop (1922–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Roman Catholic Bishop of Cuenca (1921–1936) Rediger på Wikidata
NasjonalitetSpania

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Cruz Laplana y Laguna var sønn av Alonso Laplana og hans hustru Josefa. Han kom fra en velstående familie av gode kristne. Fra en tidlig alder viste han en livlig og rastløs karakter. Allerede i en alder av elleve år hadde han klart for seg at han ville bli prest.

Han studerte ved presteseminaret i Barbastro, og deretter studerte han ved Det pavelige universitet i Zaragoza, tre år med kirkerett og ett år med teologi.[4]

Prest rediger

Han ble presteviet den 25. september 1898. Fra 1902 til 1912 underviste han ved det teologiske seminar i Zaragoza. Deretter var han kapellan i Caspe og sogneprest i San Gil i Zaragoza.[4]

Biskop av Cuenca rediger

Den 30. november 1921 utnevnte Den hellige stol ham til biskop av Cuenca.[5] Han ble bispeviet den 26. mars 1899 i Basilica del Pilar av kardinalerkebiskop Juan Soldevilla y Romero. Medkonsekratorer var biskopene Emilio Jiménez Pérez, apostolisk administrator ui Barbosa, og Miguel de los Santos Díaz y Gómara, hjelpebiskop i Zaragoza. Deretter tok han sitt bispedømme i besittelse.

I sitt virke som biskop skilte han seg ut for sin store fromhet og nøysomhet. Han levde utrettelig dedikert til sitt evangeliserings- og prestearbeid. Han var på en måte forut for sin tid på grunn av sitt sosiale engasjement, og ga all sin støtte til initiativer til fordel for de fattigste og mest trengende.[6]

Etter monarkiets fall den 14. april 1931 deltok han aktivt i politikken og erklærte åpent at han ikke var noen tilhenger av det nye republikanske regime. Gjennom opprettelsen av grupper av Katolsk Aksjon bidro han avgjørende i en intens propagandakampanje av politisk agitasjon mot Den andre spanske republikk. I valgene i februar 1936 støttet han kandidaturet til José Antonio Primo de Rivera.[4]

Den 18. juli 1936 utbrøt Den spanske borgerkrig ut da den afrikanske hær under general Franco begikk statskupp. I Cuenca forble styresmaktene lojale mot det republikanske regime under oberstløytnant Francisco García de Angela. Men bare noen dager etter ankomsten til militsen under kommando av Cipriano Mera, begynte anarkistene å gå amok. Om ettermiddagen den 20. juli eksploderte det en bombe foran bispepalasset.[4]

Den 28. juli ble biskopen tvunget av milits til å forlate sin residens sammen med sin tjener Manuel Laplana og sin kapellan, Fernando Español Berdié. De ble arrestert og kjørt til seminaret, som var gjort om til fengsel. Han nektet å flykte derfra i forkledning, et alternativ som ble foreslått for ham av sivile vakter; han hevdet at hans plikt var å være i sitt bispedømme.

Henrettelse rediger

Før han ble drept henvendte Cruz Laplana y Laguna til sin morder med følgende ord: «Tror du at det ikke er noen himmel? Min sønn, det er en himmel. Tror du at det ikke finnes noe helvete? Min sønn, det er et helvete. Du kan drepe meg. Jeg gir deg min kropp. Men min sjel vil gå til himmelen. Jeg tilgir deh og vil be for deg i himmelen.»

Den da 61 år gamle biskopen og hans kapellan ble henrettet tidlig om morgenen den 8. august 1936 nær Villar de Olalla i Cuenca.[4] Likene deres ble forlatt på det stedet, kalt Puente de la Sierra.

Den 16. oktober 1940 ble kroppen hans overført fra fellesgraven der den ble funnet til katedralbasilikaen, der han fikk sitt endelige hvilested ved foten av San Julián-alteret.

Saligkåring rediger

Den 28. oktober 2007 ble han og andre martyrdrepte fra Den spanske borgerkrig saligkåret av pave Benedikt XVI i Roma.

Siden biskopen hadde vært politisk aktiv på høyre fløy, skapte denne saligkåringen en viss kritikk fra noen hold i Spania.[4] Katolikker, derimot, så denne begivenheten som en kilde til fred og forsoning.[7]

En borgerkrig er alltid en stor tragedie, når halvparten av befolkningen hater den andre halvparten og ingen forsoning synes mulig. Derfor har det vært store betenkeligheter i Spania når det gjaldt å saligkåre martyrer fra borgerkrigen, og pave Paul VI (1963-78) la alle sakene døde ved å suspendere dem i 1964. Selv om Francos død i 1975 ble fulgt av en demokratisering i landet og det ble startet en forsoningsprosess mellom «de to Spanier», blir det i slike saker lett for at gamle sår rives opp igjen. Men prosessene ble gjenopptatt i 1982 på initiativ fra pave Johannes Paul II (1978-2005). Etter grundige prøvingsprosesser saligkåret han fra 1987 flere grupper av disse martyrene fra den spanske borgerkrigen, og pavene Benedikt XVI (2005-13) og Frans fortsatte saligkåringene. I alt har det mellom 1987 og 2013 blitt saligkåret 1.523 martyrer.[4]

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Litteratur rediger

  • Sebastián Cirac Estopañán (1943): Vida de Don Cruz Laplana, Obispo de Cuenca. Barcelona: Imp. de la Casa Provincial de Caridad.

Referanser rediger

  1. ^ Gran Enciclopedia Aragonesa, Gran Enciclopedia Aragonesa-id 7715[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Spansk biografisk leksikon, oppført som Cruz Laplana Laguna, Spanish Biographical Dictionary ID 119517, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Diario el País: El Obispo combatiente, 29-10-2007. Lest 25-12-2009
  4. ^ a b c d e f g Per Einar Odden: 2 martyrer fra bispedømmet Cuenca (d. 1936), katolsk.no, besøkt 15. februar 2024
  5. ^ Italienisches Heiligenlexikon Santi e Beati
  6. ^ Infocatolica: In Memoriam, Beato Cruz Laplana, Obispo de Cuenca
  7. ^ Benedicto XVI: La lección de los mártires es la reconciliación 8. mars 2019 https://web.archive.org/web/20071103132952/http://www.zenit.org/article-25255?l=spanish 3. november 2007
  8. ^ www.catholic-hierarchy.org lapla, lest 15. februar 2024