Coprini er en gruppe av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.

Coprini
Copris lunaris, hann. Dette er den vanligste arten i Europa.
Nomenklatur
Coprini
Kolbe, 1805
Hører til
skarabider (Scarabaeidae), Skarabider (Scarabaeoidea), Polyphaga,
biller,
insekter
Økologi
Antall arter: ca. 930 kjente, 4 i Europa, ikke i Norge
Habitat: mest i åpen mark
Utbredelse: nesten kosmopolittisk
Inndelt i
  • se systematisk inndeling

Utseende rediger

Store til meget store (opptil 65 millimeter lange), svært kraftige, vanligvis svarte biller. Hodet er mer eller mindre skovlformet, fremkanten ofte med tenner, gjerne med et horn midt i pannen, særlig hos hannene. Pronotum kan være uthulet foran og ha ulike slags horn eller utvekster. Dekkvingene er hvelvede og har markerte punktstriper. Beina er svært kraftige, forbeina har legger (tibiae) med tenner på yttersiden og sterkt reduserte føtter (tarser), som ellers ville vært i veien ved gravingen. Mellom- og bakbeina er forholdsvis lange med krumme legger. De fleste har velutviklede flygevinger og flyr godt.

Levevis rediger

Larvene lever av møkk som de voksne billene har gravd ned. Billene former møkka til en ball, som for de største Heliocopris-artene kan bli ganske stor. Om bakken umiddelbart unde rmøkka ikke egner seg for graving, ruller de den avgårde til et egnet sted. Da disse billene er såpass store og kan grave ganske dype ganger, tilfører de en betydelig mengde gjødsel til jorda.

Utbredelse rediger

Gruppen er vidt utbredt og forekommer over det meste av Jorda utenom de kaldeste områdene.

Systematisk inndeling rediger

 
Catharsius heros, hann
 
Heliocopris dominus, hann, trolig den største av artene med en kroppslengde opptil 65 millimeter
Treliste

Eksterne lenker rediger

Autoritetsdata