Conrad Wilhelm Eger
Conrad Wilhelm Eger, ofte omtalt som C. W. Eger (1880– 1966), var en norsk forretningsmann. Som samarbeidspartner til Sam Eyde var Eger administrerende direktør for Elkem fra 1912 til 1950, og spilte senere en viktig rolle i utviklingen av den norske jernindustrien.
| Conrad Wilhelm Eger | |||
|---|---|---|---|
| Født | 12. des. 1880[1] | ||
| Død | 2. des. 1966[1] (85 år) | ||
| Beskjeftigelse | Ingeniør, forretningsdrivende | ||
| Søsken | Adolf Eger | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
| Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden | ||
Familie
redigerEger ble født i Kristiania som sønn av advokat Nicolai Andresen Eger (1849–1910) og hans ektefelle Marie Frimann Dietrichson (1853–1946).[2] Han var bror av advokat Adolf Eger.[3]
I oktober 1911 giftet han seg med Dikke Smith Housken (1890–1938), datter av tannlege Ole Smith Housken.[2]
Utdanning og yrkesliv før andre verdenskrig
redigerEger tok examen artium i 1899 og utdannelse som ingeniør i Dresden. Etter endt utdanning i 1906 ble han tilknyttet industrimannen Sam Eyde. Fra 1907 til 1908 ledet Eger Eyde's ingeniørkontor i Kristiania. Mellom 1908 og 1910 hadde han ansvaret for byggingen av kraftverket på Lienfoss i Telemark. I 1911 overtok Eger som administrerende direktør for selskapet Arendals Fossekompani. Året etter ble han administrerende direktør for Elektrokemisk, som senere ble omdøpt til Elkem.[2]
Han hadde vært styremedlem i Elektrokemisk siden 1910.[2] I 1912 ble han også utnevnt som styreleder i silikonkarbid-produksjonsselskapet Arendal Smelteverk.[4]
Tennis
redigerHan var også leder for Norges Lawntennisforbund fra 1913 til 1920. I 1924 publiserte han boken Lawn-tennis, som ble nyutgitt i 1930 under tittelen Tennis.[2]
Andre verdenskrig
redigerDen 9. april 1940 ble Norge invadert av Tyskland som en del av andre verdenskrig. Den regjerende Nygaardsvold-regjeringen og kongefamilien flyktet fra hovedstaden Oslo og den fascistiske politikeren Vidkun Quisling utnyttet situasjonen til å utføre et kupp. Dette ble imidlertid svært upopulært blant det norske folk, og de nyankomne tyske okkupantene støttet heller ikke et slikt styre. Den norske Høyesterett, med støtte fra direktører i næringslivet og siviladministrasjonen, fikk klarsignal fra den tyske utsendingen Curt Bräuer til å etablere det såkalte Administrative Råd[5]. Den 3. mai 1940 opprettet Administrative Råd Komiteen for Industri og Omsetning (Nemnda for industri og omsetning) for å opprettholde industriproduksjonen i Norge gjennom krigens vanskeligheter. Conrad Wilhelm Eger hadde en sentral rolle i denne komiteen, sammen med Carl Bøyesen, Einar Schjelderup, Elias Volan og styreleder Einar Sunde.[6] Eger var også medlem av en komité som vurderte potensialet for å bygge flere aluminiumsverk.[7]
De tyske okkupantene strammet etter hvert grepet om Norge, under ledelse av Reichskommissar Josef Terboven. Administrative Råd ble oppløst den 25. september 1940,[7] og Komiteen for Industri og Omsetning ble oppløst i februar 1941. Komiteen ble gransket etter krigen som en del av den juridiske opprydningen i Norge etter andre verdenskrig.[6]
Høsten 1941 var Eger en av initiativtakerne til motstanden mot den tyskervennlige arbeidskomiteen i Norsk Industri. Sammen med Gunnar Schjelderup dannet han industriutviklingsgruppen Studieselskapet for Norsk Industri. Fra 1944 ble dette koordinert med industriplanleggingen for etterkrigstiden, utført fra London og New York av norske myndigheter i eksil. Eger var også en sentral skikkelse i Hjemmefrontens Ledelse. Han måtte flykte til det nøytrale Sverige i 1944.[2]
Etterkrigstiden
redigerI august 1945 ble Eger utnevnt av Gerhardsens første regjering til styreleder for den nasjonale Jernverk-kommisjonen.[8] I denne rollen kom han til å spille en viktig rolle i etableringen av Norsk Jernverk i Mo i Rana i 1946.[2]
Han var styreleder i Elkem etter å ha gått av som administrerende direktør; fra 1950[2] til 1959.[9]
Han ledet Forsikringsselskapet Norden fra 1950 til 1955, og var formann i tilsynsrådet for Christiania Bank og Kreditkasse fra 1946 til 1953. Han var også engasjert i akademia, som rådsmedlem i NTNF og fra 1951 som medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. I 1954 ble han utnevnt til Kommandør av St. Olavs Orden.[2]
Referanser
rediger- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som ConradWilhelm Eger C. W. Eger “Willy”, Norsk biografisk leksikon ID Conrad_Wilhelm_Eger, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i Sogner, Knut. «Conrad Wilhelm Eger». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget.
- ^ Steenstrup, Bjørn, red. (1948). «Eger, Paul Adolf Arenfeldt». Hvem er hvem? (Norwegian). Oslo: Aschehoug. s. 128.
- ^ Raustøl, Bård. «A/S Arendal Smelteverk - bedriftshistorie» (norsk). The Eydehavn Portal. Arkivert fra originalen 15. desember 2007. Besøkt 29. januar 2009.
- ^ Dahl, Hans Fredrik (1995). «Administrasjonsrådet». I Dahl, Hans Fredrik. Norsk krigsleksikon 1940-45 (norsk). Oslo: Cappelen. Arkivert fra originalen 7. august 2008.
- ^ a b Espeli, Harald (1995). «Nemnda for industri og omsetning». I Dahl, Hans Fredrik. Norsk krigsleksikon 1940-45 (Norwegian). Oslo: Cappelen.
- ^ a b Karlsen, Kristian Jøssund (2007). «Norsk Aluminium Company (NACO) under 2. verdenskrig» (PDF) (Norwegian). Norwegian University of Science and Technology (Master's thesis). Arkivert fra originalen (PDF) 24. juli 2011. Besøkt 29. januar 2009.
- ^ «Historie del2». Arkivert fra originalen 1. august 2003. Besøkt 29. januar 2009.
- ^ «Direktørskifte i Elektrokemisk». Aftenposten. 21. april 1959. s. 8.