Colombias geografi

Colombia ligger i det nordvestre hjørnet av Sør-Amerika. Landet grenser i øst mot Venezuela og Brasil, i sør mot Peru og Ecuador, og i vest mot Panama. Colombia har kystlinje mot Stillehavet i vest og Det karibiske hav i nord. Ekvator går gjennom Amazonasbekkenet lengst sør i landet. Til Colombia hører øygruppen San Andrés y Providencia i Det karibiske hav utenfor kysten av Nicaragua.

Colombias geografi
4°0′N 73°0′V
Grenser		Brasil 1 635 km Venezuela 2 219 km Peru 1 626 km Ecuador 586 km Panama 266 km
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		1 138 910 km² 1 038 700 km² 100 210 km²
Høyder  – Høyeste  – Laveste		Pico Cristóbal Colón og Pico Simón Bolívar 5 775 m Stillehavet og Det karibiske hav 0 m
Landegrenser		6 342 km
Kystlinje		Det karibiske hav 1 760 km Stillehavet 1 448 km Totalt 3 208 km
Naturressurser		Olje, naturgass, kull, jernmalm, nikkel, gull, kobber, edelstener, vannkraft
Arealbruk  – Dyrket mark  – Avlinger  – Beitemarker  – Skog  – Annet		1,6% 1,4% 34,5% 54,4% 8,1% (2011 est.)
Irrigert land		10 900 km²
Topografisk kart over Colombia, med de naturgeografiske regionene inntegnet.
Colombias geografi på Commons

Topografi og klima

Naturgeografisk er Colombia dominert av Andesfjellene, som grovt sett deler landet i et østlig lavlandsområde og et høyland i vest. Lavlandet i øst, som hører til Orinocos og Amazonas' nedbørsfelt utgjør 3/5 av samlet areal, og er tynt befolket. Det vestlige høylandet består av tre sørvest-nordøst-orienterte, parallelt løpende fjellkjeder, to fruktbare elvedaler og noen høyfjellsplatåer. Dette området er det mest folkerike.

Colombia kan deles inn i seks svært ulike naturgeografiske regioner:

• Den andinske regionen
• Den karibiske kystregionen
• Stillehavsregionen
• Amazonasregionen
• Orinoquia-regionen
• Øyregionen

Den andinske regionen

Landskap i Cordillera Central.

De colombianske Andesfjellene strekker seg rundt 1 200 kilometer fra det sørvestre hjørnet av landet mot nordøst i nesten hele landets lengde. Høyden er de fleste steder under 1 000 meter, men fjellene er sterkt forrevet og dypt nedskåret. Der fjellkjeden begynner i sørvest er den delt inn i to grener: den vestlige (Cordillera Occidental) og den sentrale kjeden (Cordillera Central). Ved Colombia-massivet (Mazica Colombiano eller Nudo de Almaguer) deles den sentrale kjeden videre inn i to grener: den sentrale og den østlige kjeden (Cordillera Oriental). Den østlige fjellkjeden er noe lavere og bredere enn sentralkjeden, og oppløser seg i flere grener som omslutter daler og høysletter. Både den østlige og sentrale kjeden har topper som rager høyere enn 5 000 moh. Den vestlige er noe lavere, med topper på litt over 4 000 moh. Sentralkjeden utgjør Colombias del av ildringen i Stillehavet. Den har flere aktive unge vulkaner, blant annet Nevado del Huila og Galeras.

I dalen mellom vest- og sentralkjeden renner elva Cauca, som er sideelv til elva i den østligste dalen: Magdalena. Som landets lengste elv deler Magdalena landet nesten i to. Alle de større elvene vest for vannskillet mellom Amazonas-Orinoco og Magdalena, flyter ut i Det karibiske hav.

I den østlige kjeden ligger Den cundiboyacanske høysletta med flere store byer, deriblant landets hovedstad Bogotá. Medellín er landets nest største by, den ligger i Valle de Aburrá, en sidedal til Caucadalen.

Klimaet i Andesfjellene varierer mye, faktorer som høyde over havet og hvorvidt dalsidene er lokalisert på øst- eller vestsiden av fjellene bestemmer mye.

Temperaturen er avhengig av høyden over havet. De virkelig lave temperaturene begynner først å gjøre seg gjeldende over 3 500 moh. Dette er grensen for både trær og urban bebyggelse. Sjiktet mellom 3 500 og 4 500 moh. er områder med en særegen vegetasjon, en tropisk tundra med busker og kaktuser kalt páramos. Over 4 500 meter er fjellene snødekte (nevados).

Nedbøren er mer eller mindre avhengig av om dalsidene ligger i regnskyggen eller ikke. Dalene mellom de tre fjellkjedene får mindre nedbør enn de vestligste og østligste skråningene. De vestligste fjellsidene får spesielt mye nedbør.

I de indre fjellområdene finnes det flere store byer som ligger høyt over havet. Bogotá ligger på 2 600 meter, og har et vårlig klima året rundt, med temperaturer som varierer mellom 6 og 19 °C.

Departementene i regionen er Antioquia, Boyacá, Caldas, Cauca, Cundinamarca, Huila, Nariño, Norte de Santander, Quindío, Risaralda, Santander, Tolima, og Valle del Cauca.

Den karibiske kystregionen

Strand ved Punta Gallinas.

Den karibiske kystregionen ligger nord for den andinske, og består av kystsletter og noen isolerte fjellområder. Colombias to høyeste fjell, Pico Simón Bolívar og Pico Cristóbal Colón, begge på 5 775 moh. finnes her i det snødekte fjellmassivet Sierra Nevada de Santa Marta. Colombias og Sør-Amerikas nordligste punkt, Punta Gallinas ligger ytterst på den store halvøya Guajira, som er delt mellom Colombia og Venezuela.

Departementene i regionen er Atlántico, Bolívar, Cesar, Córdoba, La Guajira, Magdalena og Sucre.

Den to største havnebyene ved Det karibiske hav er Barranquilla og Cartagena.

Den tørreste delen av Colombia ligger på Guajirahalvøya. Her ligger La Guajira-ørkenen, med en årlig nedbør mindre enn 300 millimeter. Lenger sør er klimaet mer fuktig, med tropisk varme året rundt. Det er tørketid i perioden desember-april og regntid fra mai til november, med en nedbørstopp i september og oktober.

Stillehavsregionen

Kystlandskap i Stillehavsregionen, Chocó-departementet.

Dette området omfatter kystslettene vest for Cordillera Occidental. Til området regnes også de lave fjellene Serranía del Baudó som strekker seg langs kysten fra elva Baudó til San Miguel-bukta i Panama, samt Atratodalen mellom Serranía del Baudó og Cordillera Occidental. Fjellene Serranía del Baudó hører geologisk til Mellom-Amerika. Stillehavsregionen har et areal på omkring 80 000 km².

Regionen er med sitt tropiske regnskogklima varm og fuktig. Årlig nedbørsmengde er blant de største i verden, og ligger i snitt på rundt 3 000 mm pr. år. Noen områder mottar så mye som 8 000 mm pr. år (Quibdó) . En rekke kortere elver faller ned fra dalsidene av vestfjellene og flyter ut i Stillehavet. Et unntak er elva Atrato med sideelver som renner nord til Det Karibiske hav.

Departementene i regionen er Chocó og deler av Cauca, Nariño og Valle del Cauca. Den største havnebyen ved Stillehavet er Buenaventura innerst i bukta med samme navn.

Amazonasregionen

Elva Putumayo i Amazonasregionen.

Den colombianske delen av Amazonas ligger i det sørøstre hjørnet av landet, og dekker et areal på 403 348 km², eller 35 % av Colombias areal. Nordlig grense er like nord for elva Guaviare, grensa i sør er elvene Putumayo og Amazonas. I vest er den avgrenset av Cordillera Oriental og i øst av grensa mot Brasil.

Dette lavtliggende slettelandet er stort sett dekket av tropisk regnskog, som er en del av Amazonasregnskogen. Et isolert område med lave platåfjell, kalt Serranía de Chiribiquete finnes sentralt i regionen. Elvene Guaviare og Inírida er del av Orinocos nedbørfelt. Store elver som Caquetá, Putumayo, Apaporis og Vaupés dreneres til Amazonas.

Amazonasregionen inkluderer departementene Amazonas, Caquetá, Guainía, Guaviare, Putumayo og Vaupés. Regionen er tynt befolket, og vanskelig tilgjengelig. Største by er Florencia.

I likhet med Stillehavsregionen har også Amazonasregionen et tropisk regnskogklima. Helt i sør, i Leticia, der Amazonas noen få kilometer danner grensen mot Peru, regner det mye hele året, kun avbrutt av en periode med litt mindre nedbør i juli og august.

Orinoquía-regionen

Regntid i Llanos.

Nord for Amazonasregionen ligger regionen med de østlige slettene: Los Llanos orientales eller Orinoquía-regionen. Den utgjør et areal på 310 000 km², og er en stor, varm region med bølgende gressletter brutt av lavtliggende platåfjell, krattskog og spredte palmer. Høyden over havet varierer fra 100 til 300 meter, unntaket er fjellkjeden Serranía de la Macarena i sørvest, en utløper fra Andesfjellene som når høyder på rundt 2 600 moh.

Et nettverk av elver flyter østover fra Cordillera Oriental til de når den store floden Orinoco ved grensen til Venezuela.

Departementene i regionen er Arauca, Casanare, Meta, Vaupés og del av Guainía. Slettene er tynt befolket, den største byen er Villavicencio, «porten til slettelandet», som ligger ved foten av Andesfjellene.

Klimaet i regionen er varmt året rundt, temperaturene varierer mellom 23 og 33 °C. Det er tørketid i perioden desember-april og regntid fra mai til november, med en nedbørstopp i september og oktober. I denne perioden kan store deler av området bli oversvømmet.

Øyregionen

Fra øya San Andrés

Øyregionen deles i to grupper:

• Det karibiske øyområdet som består av små kystøyer ved Colombias fastland og øygruppen San Andrés y Providencia utenfor kysten av Nicaragua. San Andrés-øyene består av de to hovedøyene San Andrés og Provindencia, noen mindre øyer i umiddelbar nærhet, og i tillegg rundt åtte mindre atoller.

Øygruppen er et eget departement i Colombia. Hovedbyen er San Andrés.

• Øyområdet i Stillehavet med den fjerntliggende og golde øya Malpelo, samt øya Gorgona ved kysten. Gorgona har rikt dyreliv, subtropisk vegetasjon og korallrev utenfor kysten. I 1984 ble det etablert en nasjonalpark som omfatter hele øya.

Malpelo hører til departementet Valle de Cauca, og Gorgona administreres av Cauca-departementet.

Geografiske ytterpunkter (fastland)

• Nordligste punkt: Punta Gallinas i La Guajira-departementet – 12°27′30″N 71°39′52″V
• Sørligste punkt: Elva San Antonio i Amazonas-vassdraget, Leticia, Amazonas-departementet – 4°13′37″S 69°56′50″V
• Vestligste punkt: Cabo Manglares i Nariño-departementet – 1°39′02″N 79°00′29″V
• Østligste punkt: San José-øya i elva Negro, Guainía-departementet – 1°13′48″N 66°51′01″V

Maritime krav

Kontinentalsokkel: 200 meters dyp eller til dyp som kan utnyttes

Økonomisk sone: 200 nm

Territorialfarvann: 12 nm

Eksterne lenker

• (en) Geography of Colombia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons