Åpne hovedmenyen
Claude Farrère
Claude Farrère 1923.jpg
FødtFrédéric-Charles Bargone
27. april 1876
Lyon
Død21. juni 1957 (81 år)
Paris
Utdannet ved École navale
Beskjeftigelse Skribent, manusforfatter, journalist
Nasjonalitet Frankrike
Medlem av Académie française (1935–)
Utmerkelse Goncourt-prisen (1905)

Claude Farrère støttet den tyrkiske nasjonale bevegelse og besøkte Atatürk (Izmit/18. juni 1922)

Claude Farrère, egentlig Frédéric-Charles Bargone (født 27. april 1876 i Lyon i Frankrike, død 21. juni 1957 i Paris) var en fransk forfatter. Hans romaner utspiller seg blant annet på steder som Istanbul, Saigon og Nagasaki.

Innhold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Farrère kom fra en gammel militærfamilie.[trenger referanse] Hans far var oberst og sønnen gikk i hans fotspor og begynte sin militære karriere i 1894 da han ble opptatt på École navale.

OffiserRediger

Han ble forfremmet til enseigne de vaisseau i 1899, ble løytnant i 1906, kjempet i føste verdenskrig og ble korvettkaptein i 1918.

ForfatterRediger

Året etter forlot han den franske flåte for å helt vie seg til sitt forfatterskap. Han hadde da allerede mottatt Goncourtprisen for sin roman Les Civilisés.

Farrère var i sitt forfatterskap influert særlig av Pierre Louÿs og Victor Segalen.[trenger referanse] Hans eget forfatterskap influerte i din tur blant annet Pierre Loti.[trenger referanse]

Parfymeselskapet Guerlain i Paris lot seg inspirere av Farrères roman Die Marquise Yorisaka (La Bataille) og kreerte en parfyme oppkalt etter verkets protagonist «Mitsouko».[trenger referanse]

I 1933 engasjerte Farrère seg i Comité français pour la protection des intellectuels juifs persécutés, en organisasjon som arbeidet for å besskytte jødiske intellektuelle fra forfølgelse, og krevde at Frankrike skulle ta i mot jøder som flyktet fra Tyskland, såvel av barmhjertighetsgrunner som for Frankrikes eget beste; det skulle være til gagn for Frankrike å ta imot dem på samme vis som Tyskland hadde tatt imot franske protestanter (hugenotter) som hadde dratt sin vei i samband med opphevelsen av ediktet i Nantes i 1685[1].

Den 6. mai 1932, da den mentalt ustabile russiske emigrant Paul Gorgulov myrdet Paul Doumer ved åpningen av en bokmesse i Hôtel Salomon de Rothschild, kastet Farrère seg i veien og ble skuddskadet i den ene armen av to kuler. Doumer døde dagen etter.

Farrère ble innvalgt i det franske akademi den 28. mars 1935, samtidig som André Bellessort og Jacques Bainville og slo sin konkurrent til den avdøde politiker Louis Barthous plass 28, Paul Claudel, med fem stemmer.[trenger referanse]

Bibliografi (i utvalg)[2]Rediger

  • Fumée d'opium, roman (1904)
  • Les civilisés, roman (1905)
  • L'homme qui assassina, roman (1907)
  • La bataille, roman (1909)
  • La maison des hommes vivants, roman (1911)
  • La marche funèbre, novellesamling (1929)

ReferanserRediger

  1. ^ Ralph Schor, L’Antisémitisme en France pendant l’entre-deux-guerres, Bruxelles, Complexe, 2005, side 247, 295 og 299–300
  2. ^ Svensk uppslagsbok, Malmö 1932

Eksterne lenkerRediger