Pierre Loti

Pierre Loti, egentlig Louis Marie-Julien Viaud (født 14. januar 1850 i Rochefort, død 10. juni 1923 i Hendaye) var en fransk forfatter, og tydelig eksponent for eksotisismen i tidens franske kunst og kultur.

Pierre Loti
Pierre Loti en académicien.jpg
FødtLouis Marie Julien Viaud
14. jan. 1850[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Rochefort[5]Rediger på Wikidata
Død10. juni 1923[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (73 år)
Hendaye[6][5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
8 oppføringer
Skribent[7][4], marineoffiser, romanforfatter, essayist, dagbokskriver, journalist, reiseforfatter, fotografRediger på Wikidata
Embete
  • Seat 13 of the Académie française (1891–1923) Rediger på Wikidata
Utdannet ved Lycée Henri IV, École navaleRediger på Wikidata
Ektefelle Okané-San, Jeanne-Amélie-Blanche Franc de FerrièreRediger på Wikidata
Partner(e) Juana Josefa Cruz GainzaRediger på Wikidata
Far Théodore ViaudRediger på Wikidata
Søsken Gustave Viaud, Marie BonRediger på Wikidata
Barn Samuel ViaudRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Gravlagt Maison des aïeules de Pierre LotiRediger på Wikidata
MorsmålFransk
SpråkFransk[8]
Medlem av Académie française (18911923), Det greske filologiske selskap i Konstantinopel grunnlagt 1861 (1903–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser Storkors av Æreslegionen, Vitet Prize (1886), kommandørkors av Frans Josef-ordenen, Crosses of Naval MeritRediger på Wikidata
PseudonymPierre Loti
IMDbIMDb
Signatur
Pierre Lotis signatur

Pierre Loti
Pierre Loti
Portrait de Pierre Loti (av Henri Rousseau)
1891
Kunsthaus, Zürich

Han ble medlem av Det franske akademi i 1891.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Pierre Loti var av gammel hugenottslekt. Det var også en familie sjøfarere; faren var skipslege.

MarineoffiserRediger

Pierre begynte ved 17 års alder på sjømannsskole i Brest og studerte ved Le Borda. Han ble nokså snart sjøoffiser og deltok i den franske flåtes kampanjer i Det fjerne østen. I 1900 var han for eksempel som adjutant til viseadmiral Pottier medlem av det franske ekspedisjonskorps ekspedisjonskorps som var med i alliansen som slo ned bokseropprøret i Kina. I 1906 ble han kommandørkaptein.

ForfatterRediger

Han skrev mange på sin tid svært populære reiseromaner i lyrisk og melankolsk stil og med fine marine stemningsbilder. Høyest nådde han i to fortellinger fra Bretagne, Mon frère Yves (1883) og Pêcheur d'Islande (1886). Videre skrev han romanene Madame Chrysanthème (1887) og Au Maroc (1890) med skildringer fra det da stengte Marokko, samt en mengde reiseskildringer fra Japan, Tongking, India, Persia, Palestina og Syria. Dertil trilogien La dèsert (1894), Jérusalem (1895) og La Galilée (1895) og de under en karavaneferd gjennom Sinaiørkenen og Palestina forfettede, av prosalyrikk fylte L'Inde sans les anglais (1903) og Vers Ispahan (1904).

Etter hans død utkom Lettres à Mme Juliette Adam (1924) og Correspondence inédite (1929).[9]

Hans roman fra Polynesia, Rarahu (1880), som senere også ble utgitt under tittelen Le Mariage de Loti, tjente som inspirasjon for librettoen til operaen Lakmé av Léo Delibes som ble uroppført i 1883.

VerkerRediger

 
Pêcheur d'Islande
  • Aziyadé (1879)
  • Le Mariage de Loti (opprinnelig navn Rarahu (1880)
  • Le Roman d'un Spahi (1881)
  • Fleurs d'Ennui (1882)
  • Mon Frère Yves (1883)
  • Les Trois Dames de la Kasbah (1884), som først var del av Fleurs d'Ennui.
  • Pêcheur d'Islande (1886)
  • Madame Chrysanthème (1887)[10]
  • Propos d'Exil (1887)
  • Japoneries d'Automne (1889)
  • Au Maroc (1890)
  • Le Roman d'un Enfant (1890)
  • Le Livre de la Pitié et de la Mort (1891)
  • Fantôme d'Orient (1892)
  • L'Exilée (1893)
  • Matelot (1893)
  • Le Désert (1895)
  • Jérusalem (1895)
  • La Galilée (1895)
  • Ramuntcho (1897)
  • Figures et Choses qui passaient (1898)
  • Judith Renaudin (1898)
  • Reflets de la Sombre Route (1899)
  • Les Derniers Jours de Pékin (1902)
  • L'Inde sans les Anglais (1903)
  • Vers Ispahan (1904)
  • La Troisième Jeunesse de Madame Prune (1905)
  • Les Désenchantées (1906)
  • La Mort de Philae (1909)
  • Le Château de la Belle au Bois dormant (1910)
  • Un Pèlerin d'Angkor (1912)
  • La Turquie Agonisante (1913)
  • La Hyène Enragée (1916)
  • Quelques Aspects du Vertige Mondial (1917)
  • L'Horreur Allemande (1918)
  • Prime Jeunesse (1919)
  • La Mort de Notre Chère France en Orient (1920)
  • Suprêmes Visions d'Orient (1921), skevet ved hjelp fra aønnen Samuel Viaud
  • Un Jeune Officier Pauvre (1923, posthumt)
  • Lettres à Juliette Adam (1924, posthumt)
  • Journal Intime (1878–1885), 2 vol
  • Correspondence Inédite (1865–1904, upublisert korrespondanse, 1929)

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Pierre-Loti, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 143975, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 15637, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Library of the World's Best Literature[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11913405m; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11913405m.
  9. ^ Carlquist, Gunnar, red. (1937). Svensk uppslagsbok. Bd 17. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 643. 
  10. ^ Pierre Loti (1908). Madame Chrysanthème. Current literature publishing company. 

Eksterne lenkerRediger

Offisiell

Kilder

Kommentarer